Bedømmelseskomité
1. opponent: Professor Lars Påhlman, Akademiska Sjukhuset, Uppsala, Sverige
2. opponent: Professor Arne Wibe, Institutt for Kreftforskning og molekylær medisin, Medisinsk teknisk forskningssenter, NTNU, Trondheim, Norge
3. medlem av bedømmelseskomitéen: Førsteamanuensis Glenny Cecilie Alfsen, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo, Norge
Leder av disputas: Professor Borghild Roald, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Veileder: Professor dr.med. Arne Bakka, Gastrokirurgisk avdeling, Akershus universitetssykehus
Sammendrag
Kreft i tykktarm og endetarm er den nest vanligste kreftformen hos begge kjønn i Norge. Forekomsten har økt betydelig siste femti år.
Ny operasjonsmetode for endetarmskreft, ”total mesorektal eksisjon” (TME), ble innført i Norge og ved Akershus universitetssykehus (Ahus) i 1993 og ga dramatiske forbedringer av langtidsresultatene.
Den første delen av dette prospektive forskningsarbeidet har studert kirurgiske og histopatologiske forhold hos de første 140 pasientene som ble operert med ny operasjonsteknikk ved Ahus. Kirurgi etter TME-prinsippene ga gode resultater for hele gruppen sett under ett. Tilbakefallsprosenten for lokal svulst falt til 9% og fem års overlevelse økte til 72%. Til sammenligning var de historiske tall i Norge som helhet på henholdsvis 28% og 55%. Studien viste imidlertid at de svulstene som satt mindre enn 6 cm fra analåpningen, ga signifikant flere lokale residiver og hadde en dårligere fem års overlevelse enn de som satt høyere. Dette kunne ikke bare tilskrives vanskeligere operasjonstekniske forhold ved de mest lavtsittende svulstene. Selv når pasienter uten fri reseksjonskant eller med perforasjon av tumor ble ekskludert, var forskjellene signifikante. Studien gir et viktig bidrag til diskusjonen om hvilke pasienter som bør ha strålebehandling i tillegg til kirurgi.
Andre del av arbeidet var en undersøkelse om vaktpostlymfeknute(”sentinel node”)-prinsippet kunne anvendes på kreft i tykktarmen. Studien var et samarbeidsprosjekt med Oslo Universitetsykehus, Aker. Studiepopulasjonen utgjorde 199 pasienter med i alt 200 svulster. Arbeidet viste at ved undersøkelse bare av vaktpostlymfeknuter alene, ville halvparten av ordinære metastaser, mikrometastaser (MM) og isolerte tumorceller (ITC) ha blitt oversett. Studien viste at vaktpostlymfeknute-prinsippet ikke kan anvendes ved kreft i tykktarmen.
Den prognostiske betydning av MM og ITC har vært omdiskutert. 193 pasienter fra vaktpostlymfenute-studien ble fulgt prospektivt over fem år. Studien viser klart at funn av MM og ITC har en negativ prognostisk betydning ved kreft i tykktarmen, i samme størrelsesorden som ordinære metastaser. En kan derfor anta at pasienter med MM og ITC vil ha samme nytte av adjuvant cellegift som de med ordinære metastaser.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Kari-Anne Bjørnerud.