Disputas: Børre Fevang

Cand.med. Børre Fevang ved Institutt for sykehusmedisin vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor): Profound Perturbation – Immunopathological Mechanisms in Common variable immunodeficency

Bedømmelseskomité

1. opponent: Professor Tore G. Abrahamsen, Barneklinikken, Institutt for sykehusmedisin, Universitetet i Oslo
2. opponent: Overlege Anne Ma Dyrhol Riise, Medisinsk avdeling, Haukeland universitetssykehus, Bergen
3. medlem av bedømmelseskomitéen: Fhv overlege Per Ivar Gaarder, Avdeling for immunologi and transfusjonsmedisin, Oslo universitetssykehus, Ullevål

Leder av disputas:  Professor Hans Erik Heier, Avd. immunologi og transfusjonsmedisin, Institutt for sykehusmedisin, Universitetet i Oslo

Veileder:  Professor dr med Stig S. Frøland, Medisinsk avdeling, Institutt for sykehusmedisin, Universitetet i Oslo

Sammendrag

Immunsvikt – mer enn bare infeksjoner
Immunsvikt svekker forsvaret mot infeksjoner, ødelegger balansen i immunforsvaret og øker risikoen for at immunsystemet skal angripe kroppen selv. Lege og forsker Børre Fevang har funnet nye holdepunkter for dette i sin doktorgradsavhandling ”Profound perturbation – immunopathological mechanisms in Common variable immunodeficiency”.
Immunsystemet beskytter oss mot infeksjoner og kreftsykdom samtidig som immunsystemet kan forårsake alvorlig sykdom når det angriper kroppen selv, som ved leddgikt, tarmbetennelser og astma. Pasienter med immunsvikt har hyppigere forekomst av infeksjoner og kreft men også av betennelser som immunsystemet selv er skyld i. Fevangs arbeid viser at pasienter med immunsvikt kan ha store forstyrrelser i signalveiene i immunsystemet og at de kan mangle viktige celler som regulerer aktiviteten i immunsystemet. Dette kan være med på å forklare de mange forskjellige formene for sykdom pasienter med immunsvikt er utsatt for. Immunsystemet er bygget opp av elementer som delvis er medfødt og delvis utvikler seg i møte med infeksjoner og vaksiner. Immunsystemet har dermed flere måter å bekjempe sykdom på og det er også en viss overkapasitet. Ellers friske personer kan gjennom genmutasjoner mangle deler av immunsystemet uten at dette gir symptomer. Fevang viser at slike genmutasjoner ytterligere kan øke risikoen for både lungebetennelser og lungeskade hos pasienter med immunsvikt.
Avhandlingen omhandler pasienter med såkalt vanlig variabel immusvikt (Common variable immunodeficiency, CVID). Dette er en varig form for immunsvikt som først og fremst rammer unge voksne. Denne immunsvikten gir ofte symptomer i form av hyppige infeksjoner men også ved at immunsystemet angriper kroppens egne celler. Den hyppige forekomsten av infeksjoner og annen sykdom gjør at studier av immunsvikt kan være en nøkkel til å forstå mekanismene bak disse sykdommene også hos ellers friske.

Kontaktperson

For mer informasjon, kontakt Elisabeth Kolflaath Semprini.

Publisert 15. jan. 2010 10:49 - Sist endret 20. jan. 2010 11:59