Bedømmelseskomité
1. opponent: Overlege dr. med. Cecilia Rogmark, Skånes Universitetssjukhus, Malmö, Sverige
2. opponent: Professor Arild Aamodt, Institutt for nevromedisin, NTNU, Trondheim
3. medlem av bedømmelseskomitéen: Professor Ansgar O. Aasen, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Leder av disputas: Professor Johan Ræder, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Veileder: Professor Lars Nordsletten, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Nye fremskritt i norsk forskning om protesekirurgi ved lårhalsbrudd
Overlege og forsker Paul Wender Figved og medarbeidere viser i en ny doktoravhandling gode resultater ved bruk av to forskjellige typer hofteprotese ved behandling av lårhalsbrudd. Forskere fra den samme gruppen har tidligere fått internasjonal anerkjennelse for å vise at de fleste lårhalsbrudd bør behandles med protese og ikke med skruer. Hvilken type hofteprotese som egner seg best til behandling av lårhalsbrudd er gjenstand for videre forskning.
Gjennomsnittsalderen for pasienter med lårhalsbrudd i Norge er rundt 82 år og ca 80% er kvinner. Rundt 10.000 pasienter med brudd i hoften opereres ved norske sykehus hvert år, og rundt halvparten av disse er rene lårhalsbrudd. Diagnosen er forbundet med høy komplikasjonsrate og dødelighet. Bruk av sement ved innsetting av protese er forbundet med sjeldne men svært alvorlige komplikasjoner.
Avhandlingen Hemiarthroplasty and femoral neck fractures består av fire vitenskaplige artikler. En klinisk studie med 220 pasienter som ble behandlet med enten en protese festet med sement eller en protese festet uten sement, viste like gode resultater med hensyn til smerter etter operasjonen, grad av fornøydhet og komplikasjoner. Tidligere forskning har vist at det finnes en rekke usementerte proteser som fungerer dårlig ved behandling av lårhalsbrudd, men protesen som ble brukt i denne studien synes å være bedre og er nå i økende bruk i Norge. Pasientene som fikk protese uten sement hadde kortere operasjonstid og mindre blodtap, men dette ga ikke utslag på resultatet av behandlingen. En klinisk studie med en nyutviklet målemetode viste at slitasjen en protese påfører brusken i hofteskålen er så liten at den ikke lar seg måle det første året etter operasjonen. To studier viste at behandlingen av komplikasjoner etter operasjon med protese er vanskelig, at utfallet etter ytterligere kirurgi er særdeles usikkert og forbundet med en rekke ytterligere komplikasjoner.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Natalia Andronova.