Bedømmelseskomité
1. opponent: Överläkare Joyce Carlson, Skånes universitetssjukehus, Lund, Sverige
2. opponent: Førsteamanuensis Bjørn Bolann, Institutt for indremedisin, Haukeland universitetssykehus, Bergen
3. medlem av bedømmelseskomitéen: Professor Petter Urdal, Institutt for klinisk medisin, UiO
Leder av disputas: Professor Stein Bergan, Farmasøytisk institutt, UiO
Veileder: Professor Lars Mørkrid, Klinikk for diagnostikk og intervensjon, Institutt for klinisk medisin, UiO
Sammendrag
Kvalitetsaspekter ved langtidslagrede prøver, Studier i Janus Serumbank
Forsker Randi Gislefoss har gjennom fire studier undersøkt kvaliteten av langtidslagrede prøver i Janusbanken. Dette arbeidet har behandlet fem hovedtema:
• Forskjeller som er oppstått pga ikke standardisert pre-analyisk prøvebehandling
• Tap av vann under lagring
• Komponentstabilitet
• Gjenvinning av degraderte serumkomponenter ved ny målemetodikk
• Se etter mulige tidstrender for konsentrasjonsnivå av enkelte serumkomponenter i biobankens bakgrunnspopulasjon.
Prøvene som inngikk i studiene var lagret i opptil 29 år ved −25 °C. Arbeidet viste at analyse av komponenten kalium kan gi informasjon forlenget koagulasjonstid i den preanalytiske fasen. Analyse av natrium indikerte et tap av vann på 4 %. Mange serumkomponenter (kalsium, jern, kreatinin, urinsyre, albumin, cystatin C, immunglobuliner og noen transportproteiner) er relativt stabile etter 25 års lagring mens komponenter som ferritin, bilirubin, to enzymer (ALAT og CK) samt vitaminet folat blir degradert. For noen av komponentene (CK og folat) kan valg av metode ha betydning for å kunne måle det opprinnelige nivået i de langtidslagrede prøvene. Det ble funnet et betydelig lavere testosteronnivå i prøver fra 2008 sammenlignet med prøver fra 1979. Dette kan tyde på endringer i bakgrunnspopulasjonen. Biobanker har blitt en viktig resurs innen medisinsk forskning. Målet for en klinisk laboratorietest er å måle konsentrasjon eller aktivitet av en komponent i blod eller vev for å gi informasjon som er relevant for pasientens kliniske status ved tidspunkt for prøvetaking. Dette betyr at sammensetningen i prøven ikke må endres i den pre-analytiske fasen som omfatter tapping, lagring, uttak og utpipettering. Kunnskap om prøvebehandling, komponentstabilitet kombinert med et godt studiedesign og et optimalt analyseassay er essensielt ved studier på biobankmateriale.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Elisabeth Kolflaath Semprini.