Bedømmelseskomité
1. opponent: Professor Tor-Erik Widerøe, Institutt for kreftforskning og molekylær medisin, NTNU, Trondheim
2. opponent: Professor Trond Jenssen, Institutt for Klinisk Medisin, Helsevitenskapelig fakultet, Universitetet i Tromsø
3. medlem av bedømmelseskomitéen: Professor Anders Hartmann, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Leder av disputas: Professor Borghild Roald, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Veileder: Professor Ingrid Os, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Sammendrag
I en undersøkelse hvor en gruppe av norske middelaldrende menn med både normalt og høyt blodtrykk ble fulgt over en periode på 20 år, ble det funnet at halvparten av de mennene som hadde normalt blodtrykk ved studiestart utviklet høyt blodtrykk i løpet av oppfølgingsperioden. Høyt blodtrykk ses ofte sammen med andre risikofaktorer for utvikling av hjerte- og karsykdommer som nedsatt insulinfølsomhet, overvekt og høyt kolesterol. Samlet kalles dette ofte for det metabolske syndrom. Årsaken til høyt blodtrykk og metabolsk syndrom er ikke fullstendig kartlagt, men innebærer både arv og miljøfaktorer. Vi ønsket å undersøke mulige mekanismer bak utviklingen av høyt blodtrykk og det metabolske syndrom samt å se på tidlig utvikling av senkomplikasjoner av høyt blodtrykk. Våre resultater tyder på at blodtrykksnivå under stress og stresshormonet adrenalin kan forutsi utviklingen av høyt blodtrykk 20 år senere. Videre fant vi at for lavt fosfatnivå i blodet var ugunstig for blodtrykket og syntes i tillegg å kunne bidra til utvikling av nedsatt insulinfølsomhet. God blodtrykksbehandling er avgjørende for pasienter med høyt blodtrykk. For å oppnå god behandling er det viktig å ta hensyn til tegn til utvikling av senkomplikasjoner for eksempel skade på nyrer, hjerte eller blodårer. Ved bruk av øyebunnsbilder var det mulig å se tegn til skade i blodårene tidlig. I vår studie så man forandringer i øyebunnen før skader på andre organer. Denne typen øyeundersøkelser i vurdering av pasienter med høyt blodtrykk kunne derfor bidra til å finne høyrisikopasienter og på den måten øke muligheten for å gi best mulig blodtrykksbehandling til de som trenger det mest.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Natalia Andronova.