Bedømmelseskomité
1. opponent: Professor Lars Lönn, Faculty of Health Sciences, University Hospital of Copenhagen, København, Danmark
2. opponent: Professor Jean Bernard Dubuisson, Gynecology and Obstetric Department, Geneva University Hospital, Sveits
3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Ragnhild Emblem, Avdeling for lever-, gastro- og barnekirurgi, Klinikk for spesialisert medisin og kirurgi, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Leder av disputas: Professor Claes G. Tropé, Avdeling for gynekologisk kreft, Kvinne- og barnklinikken, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Veileder: Olav Istre, Harvard Medical School, Boston, USA
Sammendrag
Livmorbevarende behandling av muskelknuter
Lege og forsker Kirsten Hald har i sin avhandling ”Uterine sparing treatment of leiomyomas by central or peripheral occlusion of the uterine arteries” funnet at behandling med partikkelinsprøytning (”embolisering”) i livmorens hovedpulsåre gir færre tilbakefall av plagsomme muskelknuter enn kirurgisk avklemning av den samme blodåren.
Muskelknuter i livmoren er godartede svulster. Imidlertid kan de forårsake svært kraftige menstruasjonsblødninger og er en hyppig årsak til at kvinner må fjerne livmoren. For en del kvinner er det å fjerne livmoren følelsesmessig vanskelig. I tillegg innebærer det et større kirurgisk inngrep. Derfor leter man etter alternative behandlingsmåter hvor plagene blir borte samtidig med at livmoren kan bevares.
Man har tidligere sett at muskelknuter kan skrumpe og plagene forsvinne eller bli betydelig redusert når blodtilførselen til livmoren avstenges ved hjelp av embolisering. Muskelknutene dør, men livmoren overlever på grunn av reserveblodtilførsel.
Kirsten Hald og medarbeidere har sammenlignet kort og langtidsresultater etter emboliseringsbehandling med kirurgisk avklemning av blodårene med metallklips. Kvinnene ble trukket tilfeldig ut til den ene eller den andre behandlingen. Begge behandlingsmetodene hadde god effekt på kort sikt. Den kirurgiske avklemningen ga minst smerter umiddelbart etter inngrepet, men i løpet av 5 års oppfølgning fikk flere i denne gruppen tilbakefall (48 %) sammenlignet med pasientene i emboliseringsgruppen (17 %). I avhandlingen har man også prøvet ut midlertidig avklemning av livmorarterien som behandling av muskelknuter. Det var teknisk vanskelig å få dette til å fungere og avhandlingen gir derfor ingen sikker konklusjon med hensyn på den midlertidige avklemningens effekt på muskelknutene.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Natalia Andronova.