Bedømmelseskomité
1. opponent: Professor emeritus Per Ross Schioldborg, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo
2. opponent: Professor Jan Åman, Barneklinikken, Universitetssjukhuset i Ørebro, Sverige
3. medlem av bedømmelseskomitéen: Professor Trond H. Diseth, Kvinne- og barneklinikken, Institutt for sykehusmedisin, Universitetet i Oslo
Leder av disputas: Professor Kåre I. Birkeland, Medisinsk klinikk, Institutt for sykehusmedisin, Universitetet i Oslo
Veileder: Professor Knut Dahl-Jørgensen, OUS Ullevål
Sammendrag
Diabetes i kropp og sinn – teorien om de spesifikke psykologiske prosessene ved type 1 – diabetes
Type 1 – diabetes krever daglige sprøytestikk slik at kroppen tilføres det den trenger av insulin. Insulinmengden må tilpasses det man spiser, den fysiske aktiviteten og følelsesmessige forhold. Insulinbehovet er vanskelig å beregne og dette stiller store krav til forståelse og motivasjon.
Klinisk psykolog og forsker Jon Haug har utviklet teorien om at det eksisterer en uløselig sammenheng mellom den kroppslige skaden, og de psykologiske utfordringene som livet med, og behandlingen av, sykdommen krever.
Type 1 – diabetes, med manglende insulinproduksjon, har spesifikke psykologiske implikasjoner som er forbundet med fraværet av insulin. Disse psykologiske konsekvensene er spesifikke for type 1 – diabetes, og de er gyldige for alle mennesker som får denne sykdommen. Konsekvensene kan avledes direkte fra det totale fraværet av egenprodusert insulin, men har sin eksistens og kommer til utrykk gjennom enkeltpersoners opplevelser og erfaringer med sykdommen.
Over en lang periode på nærmere 30 år har Haug innhentet data gjennom empiriske studier og terapeutisk arbeid. I sin avhandling viser han at somatiske sykdommer vil få en mer helhetlig beskrivelse når den kroppslige og den psykologiske siden sammenbindes på denne måten. Dette vil øke forståelsen for hvilke psykologiske prosesser som personer som får denne sykdommen stilles overfor. Det vil også bidra til at helsepersonell kan være målrettede, og gode støttespillere på det psykologiske planet når de skal hjelpe mennesker med håndtering av sykdommen. Dette kan få avgjørende betydning for helsetilstand og livslengde.
De teoretiske prinsippene som han har utviklet kan antakelig også anvendes på andre kroppslige kroniske sykdommer, og danner derfor et viktig grunnlag for videre forskning og teoriutforming.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Natalia Andronova.