Bedømmelseskomité
1. opponent: Professor Anna Rudin, Avd. för reumatologi och inflammationsforskning, Sahlgrenska, Göteborgs Universitet
2. opponent: Senior Scientist Silke Appel, Gades institutt, Universitetet i Bergen
3. medlem av bedømmelseskomitéen: Professor Dag Kvale, Infeksjonsmedisinsk avdeling, Medisinsk klinikk, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Leder av disputas: Professor Lars Aabakken, Klinikk for spesialisert og kirurgi, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Veileder: Professor Frode Lars Jahnsen, Avdeling for patologi, Klinikk for diagnostikk og intervensjon, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Antigen presenterende celler (APCer) er sentrale aktører i immunsystemet. De gir signaler videre til T-cellene med beskjed om hvordan de skal reagere. En viktig subtype T-celler er de såkalte regulatoriske T-cellene (Tregs) som bidrar til å motvirke allergier og andre sykelige immunresponser. Barn har et umodent immunsystem og er spesielt utsatt både for luftveisinfeksjoner og utvikling av astma og allergier. Kartlegging av det regionale immunsystemet i luftveiene er viktig for å forstå disse sykdommene og for arbeidet med å utvikle nye vaksiner. I den første delen av doktorgradsarbeidet har kandidaten kartlagt forekomsten av ulike typer APCer i bronkialslimhinnen hos 45 barn (0-2 år) med luftveissymptomer og hos ni lungefriske barn som var omkommet i ulykker (2-15 år). Kandidaten fant at ”bronchus-associated lymphoid tissue” (BALT) var tilstede hos de aller fleste barna. BALT er områder med organisert lymfoid vev i bronkialslimhinnen som ikke finnes hos friske voksne. Det er derfor mulig at disse strukturene er viktige for immunsystemet i luftveiene hos barn og at de må tas hensyn til for å forstå lokale immunresponser i luftveiene hos barn, også med tanke på utvikling av vaksiner som kan gis via slimhinnene. Man fant også at det totale antallet APCer hos små barn med luftveissymptomer var sammenlignbart med det som er funnet hos voksne. Antallet APCer økte med alder men det var ingen sammenheng med barnas aktuelle symptomer. UV-stråling har hemmende virkning på immunsystemet og brukes for å behandle hudsykdommer. I den andre delen av doktorgradsarbeidet har kandidaten kartlagt immunologiske endringer som fant sted i løpet av 16 dagers soleksponering hos pasienter med psoriasis, en modellsykdom for kronisk betennelse i huden. Mens antallet effektor- T-celler i huden raskt ble redusert etter soling, så man en relativ økning av Tregs. I pasientenes blod så man også en rask reduksjon i antall T-celler som er programmert for å vandre til huden og en reduksjon i produksjon av betennelsesskapende cytokiner (signalstoffer). To APC subtyper som tidligere er vist å være sykdomsfremkallende i psoriasis (pDCer og CD11c+CD1c- myeloide DCer), ble også raskt redusert i huden. Disse tidlige endringene i cellepopulasjoner i huden tolkes dithen at de har bidratt til bedringen pasientene opplevde. Dette er den første studien som har sett på effekten av soling på APCer i psoriasis.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Elisabeth Kolflaath Semprini.