Bedømmelseskomité
1. opponent: Professor Håkan Ahlström, Enheten för Radiologi, Akademiska sjukhuset, Uppsala, Sverige
2. opponent: Overlege Olaug Villanger, Gastrokirurgisk seksjon, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet, Norge
3. medlem av bedømmelseskomiteen: Førsteamanuensis Gunnar Sandbæk, Klinikk for laboratoriemedisin og bildediagnostikk, Institutt for sykehusmedisin, Universitetet i Oslo
Leder av disputas: Professor Jarl Åsbjørn Jakobsen, Klinikk for laboratoriemedisin og bildediagnostikk, Institutt for sykehusmedisin, Universitetet i Oslo
Veileder: Avdelingsoverlege Jonn Terje Geitung, Haraldsplass Diakonale Sykehus, Bergen
Sammendrag
Ny radiologisk metode for påvisning av sakte væskestrømning
Radiolog og forsker Johan Castberg Hellund presenterer i sin avhandling en nyutviklet metode basert på magnetisk resonans (MR) for å evaluere væskestrøm (flow) under 1 cm/sek i små ganger, som bukspyttkjertel- og gallegang. Metoden benyttet elementer fra MR-diffusjonsteknikk og MRCP, sistnevnte en etablert MR-teknikk for å undersøke galleveier og bukspyttkjertel.
I sin avhandling ”Slow flow sensitive MRI – Experiences with MRI-assisted visualization of flow and the use of secretin in the pancreaticobiliary tract” har Johan Castberg Hellund og medarbeidere vist at flow kan visualiseres som endring i fremstillingen av en smal gang med diameter < 2mm. Første studie på væskefylte plastslanger, og senere studie i dyr, viste at det var mulig å skille mellom ulike nivåer av flow. Metodens følsomhet for bevegelse ble regulert ved MR-parameteren b-faktor, der verdier mellom 0 og 12 mm/s² ble benyttet. Null ga ingen følsomhet for endring i flow.
Sekresjon fra bukspyttkjertelen reguleres av hormonet sekretin. I en studie på friske frivillige ble dette brukt for å fremprovosere økt sekresjon og dermed flow. Vi registrerte endret væskestrøm i bukspyttkjertelgangen, men ikke i galleveiene. Metoden var også følsom for annen bevegelse i buken, særlig fra tarm. Annen bevegelse må derfor elimineres under bildeopptak. Metoden har potensial for bruk i undersøkelse av sykdom som påvirker flow, f.eks. kronisk bukspyttkjertelbetennelse. Ytterligere eksperimentelle studier og klinisk utprøving er nødvendig før metoden kan tas i bruk på pasienter.
Avhandlingen omfatter også en modifisert MRCP undersøkelse av pasienter med uavklart sykdom i galleveiene og bukspyttkjertelen. I denne studien ble sekretin brukt for å gi økt væskefylning i gangsystemene. Studien viste at sekretin stimulert MRCP ga bedret bildemessig fremstilling av galle- og bukspyttkjertelgangene og sykdom i disse.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Natalia Andronova.