Bedømmelseskomité
1. opponent: Dr.philos. Solveig Hofvind, Kreftregisteret, Oslo
2. opponent: Dr.ing. Jomar Frengen, St. Olavs Hospital, Trondheim
3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Anne Hansen Ree, Avdeling for klinisk medisin (AHUS), Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Leder av disputas: Professor Rolf Kåresen, Klinikk for kreft og kirurgi, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Veileder: Dekanus Dag Rune Olsen, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Bergen
Sammendrag
Brystkreft er den hyppigste kreftformen blant kvinner. I 2007 fikk 2.761 kvinner brystkreft i Norge. Stråleterapi er en viktig del av brystkreftbehandlingen. Senbivirkninger som blant annet kreft i det friske brystet, nedsatt skjoldbruskkjertel (glandula thyreoidea)-funksjon (hypothyreose) og hjerte-karsykdommer kan oppstå som resultat av strålebehandling. En doktorgrad utført ved Radiumhospitalet viser at friske organer som blant annet det friske brystet og skjoldbruskkjertelen som ligger henholdsvis helt eller delvis utenfor behandlingsområdet hos brystkreftpasienter er utsatt for markant unødvendig stråling selv ved bruk av moderne stråleterapiteknikker. Derfor er det viktig med tilpasset strålebehandling til den enkelte pasient for å redusere faren for senbivirkninger.
Det målte og kalkulerte stråling på og i det friske brystet hos 8 brystkreftpasienter og et fantom med menneskelignende anatomi og vevstetthet er henholdsvis 1-3% og 1-15% av rekvirert dose (50 Gy) som resultat av standard strålebehandling av kreftsyke brystet. Stråleberegning i thyreoidea-kjertelen hos 32 kreftsyke pasienter behandlet med standard stråleterapi viser en median stråling på 31 Gy. Disse resultatene viser at det er viktig å definere det friske brystet og thyreoidea-kjertelen som risikoorgan hos denne pasientgruppen. Mengde stråling i disse organer bør vurderes og evalueres ved godkjenning av stråleplaner.
Ulike moderne stråleterapiteknikker kan brukes til behandling av brystkreftpasienter. Liten strålingsvariasjon i det friske brystet er observert ved sammenlikning av disse teknikker i dette doktorgradsarbeidet. Matematiske modeller er brukt i denne studien til å estimere risiko for senere utvikling av brystkreft i det friske brystet. Valg av strålebehandlingsteknikk er stor grad avhengig av den type matematiske modell som anvendes til beregning av risiko. Disse modeller er nyttige verktøy og bør brukes hyppigere til å forutsi forventet omfang av senere utvikling av kreft som resultat av strålebehandling.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Natalia Andronova.