Bedømmelseskomité
1. opponent: Førsteamanuensis Elise Klouman, Institutt for samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø
2. opponent: Overlege Olav Øktedalen, Infeksjonsmedisinsk avdeling, OUS, Ullevål
3. medlem av bedømmelseskomitéen: Professor Astrid Klopstad Wahl, Seksjon for helsefag, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
Leder av disputas: Professor Grete S. Botten, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
Veileder: Professor Babill Stray-Pedersen, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Forebyggende tiltak for å redusere HIVsmitte fra mor til barn:
Realiteter og utfordringer ved fem års oppfølging av mor og barn i Zimbabwe
Zimbabwe er et av de land som er hardes rammet av HIV epidemien hvor ca 25% av de gravide er smittet ( 2002). Det offentlige helsetiltaket for å redusere HIV smitte til barn innbefatter at alle gravide får tilbud om HIV testing med rådgivning samt antiviral behandling ved positivitet (PMTCT- programmet). Det er innenfor dette programmet at ’Better Health for the African Mother and Child’ (BHAMAC) kohorten ble rekruttert. Kvinnene ble intervjuet på slutten av svangerskapet. De fikk spørsmål om demografiske og sosioøkonomiske forhold, forløpet av svangerskapet, tidligere fødsler, seksuell atferd og livsstil. Kvinnen ble undersøkt gynekologisk og biologiske prøver ble samlet inn til undersøkelse av forskjellige seksuelt overførte infeksjoner også HIV.
.
Studien omfatter 1050 kvinner: 479 HIV-positive og 571 negative som er blitt fulgt opp 5 år etter fødselen. Informasjon er tilgjengelig for nesten 90 % av mødrene og deres barn. Mer enn 50 % av kvinnene hadde en vaginal eller seksuelt overførbar infeksjon i det aktuelle svangerskapet. Nevirapine ved fødselen ble gitt til 66,4 % av mor-barn parene. Av de HIV smittede mødre og deres barn, døde henholdsvis 79 (16,5 %) og 114 (23,8 %),. I alt 91 av barna ble smittet med HIV og 43 (47,3 %)av disse døde før sin 5-års bursdag. De HIV negative mødrene og dere barn var det vanskeligere å følge opp. Kondombruken økte med 10 % blant de HIV-smittede kvinnene, mens bruken gikk ned blant de ikke infiserte. Fem år etter HIV testingen hadde fortsatt 20 % av de HIV-smittede ikke fortalt partneren at de var smittet. En av 3 Hiv smittede kvinner fikk nye barn med andre partnere i oppfølgnings perioden, og de ikke smittede kvinnene spurte sjelden den nye partneren om deres HIV status. Kvinnenes atferd gjenspeiler en likeglad holdning til å forebygge og hindre HIV spredning tiltross for 5 år med helseopplæring.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Kari-Anne Bjørnerud.