Bedømmelseskomité
1. opponent: Professor Richard Levi, Karolinska Institutet, Sverige
2. opponent: Professor Marit Grønning, Haukeland Universitetssykehus, Bergen, Norge
3. medlem av bedømmelseskomitéen: Professor Tore Kvien, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Leder av disputas: Professor Knut Gjesdal, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Veileder: Nils Hjeltnes, Sunnaas sykehus HF
Sammendrag
Overlevelse og langtidsfølger for personer med traumatisk ryggmargsskade
En ryggmargsskade medfører en enorm omveltning i livet og vil i de fleste tilfeller kreve livslang oppfølging fra spesialisthelsetjenesten. Internasjonal litteratur viser at levetid for denne gruppen ble betydelig bedret i perioden 1960-90, men man har fortsatt for lite kunnskap om langtidsoverlevelse og ”det å leve med ryggmargsskade”.
Ved Sunnaas sykehus HF har Ingeborg Lidal og medarbeidere studert 387 ryggmargsskadde personer som overlevde minst ett år etter ulykker i 1961-82. I 2002 var 37% av disse døde. Det ble funnet overdødelighet pga komplikasjoner fra urinveier inkludert kreft i urinveier, selvmord, lungebetennelse og sykdommer i mage/tarmkanalen. Hjerte-karsykdom, psykiatrisk diagnose og rusproblematikk var risikoindikatorer for tidlig død, noe som tilsier at personer med slik tilleggsproblematikk bør følges opp spesielt. Personer med høy alder, med mer omfattende grad av lammelser og skade i nakkenivå var mest utsatt for å dø tidlig.
Mer enn 20 år etter ulykken aksepterte 165 av 237 av de samme ryggmargsskadde personene å delta i en studie om langtidskonsekvenser. Det ble funnet at de hadde lavere helserelatert livskvalitet (helsestatus) sammenliknet med normalbefolkningen, og 3 av 4 personer anga helseproblemer. Smerter og urinveisrelaterte plager var vanligst. Relativt mange (65%) hadde vært i jobb, men bare 35% var i jobb over lang tid, og alder ved frafall var gjennomsnittlig 43 år. I en litteraturstudie om sysselsetting blant ryggmargsskadde personer blir det vist at arbeid er assosiert med færre sekundære helseproblemer, lengre levetid og bedre livskvalitet. Likevel er det lave tall for sysselsetting i denne gruppen, og det er mange barrierer for å kunne delta i arbeidslivet.
Studiene viser at utfordringene som denne pasientgruppen står ovenfor både er av medisinsk, psykologisk og sosial art. Resultatene kan bli bedre og belyser viktigheten av systematisk langtidsoppfølging.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Natalia Andronova.