Bedømmelseskomité
1. opponent: Professor emerita Judy Watt-Watson, Centre for Advanced Studies in Professional Practice, LS Bloomberg Faculty of Nursing, University of Toronto, Canada
2. opponent: Professor Rune Haaverstad, Thoraxkirurgisk seksjon, Hjerteavdelingen, Haukeland universitetssykehus, Bergen
3. medlem av bedømmelseskomitéen: Professor Theis Tønnessen, Thoraxkirurgisk avdeling, Institutt for sykehusmedisin, UiO
Leder av disputas: Professor Lars Gullestad, Hjertemedisinsk avdeling, Institutt for sykehusmedisin, UiO
Veileder: Professor Erik Fosse, Intervensjonssenteret, Institutt for sykehusmedisin, UiO
Sammendrag
Pasientopplevd resultat etter kransarteriekirurgi med og uten bruk av hjerte-lungemaskin
Hvert år utføres det i Norge ca. 3000 operasjoner for å utbedre hjertets egen blodforsyning. Vanligvis innebærer kransarteriekirurgi bruk av hjerte-lungemaskin for å overta hjertets og lungenes funksjoner mens kirurgen syr på et stillestående hjerte. Det har vært viktig å kartlegge om ny operasjonsteknikk, uten bruk av hjerte- og lungemaskin, kan gi like godt resultat og raskere tilfriskning. Sykepleier og forsker Lars Mathisen og hans medarbeidere har derfor fulgt 120 pasienter gjennom det første året etter kransarteriekirurgi. Forskningsteamet har sammenliknet de to operasjonsmetodene med pasientenes egen vurdering av helse og livskvalitet, og sett på sammenhengen mellom hjerte- og hjernefunksjon og pasientvurdert helse.
Ved tilfeldig fordeling av pasientene til hver av de to operasjonsmetodene var det sammenliknbart teknisk resultat, og ingen betydningsfulle forskjeller i pasientopplevd resultat. Studien bekreftet at graden av helsegevinst varierer fra pasient til pasient, og at lindring av hjertekrampe (angina) og bedring av hjertets arbeidskapasitet hver for seg har ulik betydning for helsen. Videre reiste studien spørsmål om sykdomsforandringer i hjernens blodforsyning før operasjonen kan forutsi graden av fysisk helsegevinst etter kirurgi. Det sies at helse og livskvalitet ikke bare henger sammen med hvordan man har det, men også med hvordan man tar det. Studien ga anledning til å undersøke om dette stemmer med konkrete pasienterfaringer, og styrket teorien om at opplevelsen av helse og livskvalitet gjensidig påvirker hverandre. Avhandlingen som helhet bidrar til å forstå mer av grunnlaget for ulike pasienterfaringer etter kransarteriekirurgi. Studien har derfor betydning for hvordan helsepersonell snakker med pasienter om forventninger og resultat av inngrepet. Funnene understreker viktigheten av å innhente pasientenes opplevelse ved evaluering av nye behandlingsmetoder.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Elisabeth Kolflaath Semprini.