Bedømmelseskomité
1. opponent: Docent Christina Åhren, Sahlgrenska akademin, Göteborgs universitet, Sverige
2. opponent: Professor Kåre Bergh, Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, NTNU, Trondheim
3. medlem av bedømmelseskomitéen: Professor Peter Gaustad, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Leder av disputas: Professor Tom Øresland, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Veileder: Professor Geir Bukholm, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Cand. scient Aina E. Fossum Moen har i befolkningsundersøkelser i Norge funnet at tilstedeværelsen av methicillin-resistente gule stafylokokker (MRSA) har hatt en relativt stor økning både i samfunnet og helseinstitusjoner de seinere årene. Det er i samfunnet den største økningen har kommet. Moen har genotypet alle MRSA isolatene og fant heterogenitet blant de genetiske linjene. Noen linjer skiller seg derimot ut med en klar økning i insidens og disse linjene er ulike i samfunn og helseinstitusjon. I tillegg har hun funnet at ved å gruppere MRSA isolatene etter tilstedeværelse av toksin-kodende gener øker ulike grupper i ulike deler av samfunnet.
MRSA utgjør et stort folkehelseproblem globalt grunnet forårsaking av sykehusinfeksjoner og har i den seinere tiden også vært en økende grunn til infeksjoner i samfunnet. Infeksjoner forårsaket av resistente bakterier er ofte ikke mer sykdomsfremkallende enn de forårsaket av sensitive bakterier, men infeksjonene er vanligvis vanskeligere å behandle grunnet færre antibiotikavalg og kan ha en lengre og mer alvorlig progresjon. Dette kan igjen føre til økt dødelighet.
I sin avhandling har Moen og medarbeidere undersøkt hvilke genetiske linjer som sirkulerer i områdene Helse Nord og Helse Øst. I Helse Øst ble utvikling over tid fulgt fra det tidspunkt MRSA ble introdusert i området og de påfølgende 15 årene. Moen fant at over tid øker tilstedeværelsen av noen genetiske linjer. Disse linjene har skapt store problemer ellers i verden og har vist evne til å bli endemisk forekommende. Det vil derfor være viktig å overvåke utvikling av MRSA genetiske linjer i Norge og av de nevnte linjene spesielt.
Etter gruppering av isolatene med bakgrunn i toksin-kodende gener fant man at MRSA med færre av de valgte genene økte i samfunnet, mens i helseinstitusjoner økte de gruppene med mer tilstedeværelse av genene. Dette arbeidet dannet et grunnlag for større studier av kartlegging av det patogene potensial til MRSA i de ulike deler av samfunnet.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Kari-Anne Bjørnerud.