Bedømmelseskomité
1. opponent: Docent Ingrid Emanuelson, Drottning Silvia´s Barn- och Ungdomssjukhus, Gøteborg, Sverige
2. opponent : Professor Lars Jacob Stovner, St. Olavs Hospital, Trondheim, Norge
3. medlem av bedømmelseskomitéen: Professor Cecilie Røe, Klinikk for kirurgi og nevrofag, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Leder av disputas: Professor Ellen Jørum, Klinikk for kirurgi og nevrofag, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Veileder: Professor Knut Stavem, Avdeling for klinisk medisin (AHUS), Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Senfølger etter hodeskade
Nevrolog Knut Nestvold og medarbeidere har vist at personer med hodeskade kan ha redusert livskvalitet, økt hodepine og migrene 22 år etter skaden, og hos barn med mild til moderat hodeskade kan det påvises forandringer ved testing av hjernefunksjon 25 år etter skaden.
Etter hodetraume opplever mange subjektive plager, og noen får også varig hjerneskade. Kunnskap om plager og funksjon lang tid etter hodeskade er imidlertid mangelfull.
I avhandlingen Traumatic brain injury: epidemiology and long-term outcome fant Knut Nestvold og medarbeidere at i Akershus fylke hadde 236 personer pr. 100.000 innbyggere vært innlagt sykehus på grunn av hodeskade fra mars 1974 til mars 1975. Ca. 90 % hadde hatt mild hodeskade. I alt 488 pasienter ble behandlet ved Akershus universitetssykehus, og de ble fulgt med kontroll 3 måneder og 22-25 år etter skaden.
Ved oppfølging 22 år etter hodeskaden var kronisk hodepine (hodepine mer enn 14 dager i måneden) hyppigst blant kvinner, og kronisk hodepine var assosiert med sterk hodepine 3 måneder etter hodeskaden. Det var ingen sammenheng mellom skadens alvorlighet (skadegrad) og senere hodepine. Kvinner i skadegruppen hadde mer migrene enn kvinner i en kontrollgruppe.
Livskvalitet 22 år etter skaden var redusert i gruppen med hodeskade sammenlignet med en kontrollgruppe i den generelle befolkningen. Det var imidlertid ingen sammenheng mellom redusert livskvalitet og skadegrad.
Nevropsykologisk undersøkelse 25 år etter skaden av personer født 1960 eller senere viste resultater innenfor det normale. Imidlertid var det en sammenheng mellom prestasjoner ved nevropsykologisk undersøkelse og bevissthetstap, unormalt EEG og lengden av hukommelsestap etter ulykken som tegn på at hodeskaden hadde en betydning.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Natalia Andronova.