Bedømmelseskomité
1. opponent: Professor Annie Vesterby, Retsmedicinsk institut, Århus universitet, Danmark
2. opponent: Professor Steinar Hunskår, Seksjon for allmennmedisin, Institutt for samfunnsmedisinske fag, Universitetet i Bergen
3. medlem av bedømmelseskomitéen: Professor Lars Weisæth, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Leder av disputas: Professor Tom Sørensen, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Veileder: Professor Svein Friis, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Sammendrag
SEKSUALOVERGREP, HELSEVESENET OG RETTSVESENET
Seksualovergrep etter pubertet skjer oftest mellom personer som kjenner hverandre. Unge mennesker er særlig utsatt. Overgrep medfører stor helserisiko, men er underrapportert til helsevesen og politi, og domfellelsesratene er lave. For å avhjelpe situasjonen er det opprettet overgrepsmottak som gir direkte adgang til helsehjelp og bevissikring uten anmeldelse på forhånd. Nytteverdien av slike mottak er lite undersøkt.
Denne studien fra overgrepsmottaket i Oslo kartlegger hvordan de utsatte og rettsapparatet benytter seg av tilbudet.
Studien omfatter 354 saker, 94% kvinner, 6% menn. Disse ble beregnet å utgjøre bare 10% av alle de som reelt var utsatt pr år. Direkte adgang viste seg særlig gunstig for personer under 25 år og de som er utsatt for overgrep fra kjente. Disse kom ofte for sent for rettsmedisinsk undersøkelse med sporsikring. Mottak uten tidsbegrenset adgang kan derfor gjøre det lettere for de mest utsatte gruppene å søke hjelp. Behovet for medisinsk og psykososial bistand var betydelig, også blant de sent ankomne. Myndighetenes satsing er derfor paradoksal, da de fleste overgrepsmottak er sentrert om bevissikring og den minoriteten av utsatte som søker hjelp tidlig. Få har etablert oppfølgingstilbud tilgjengelig også for de mange overgrepsutsatte som nøler med kontakten.
Grundig rettsmedisinsk arbeid er nyttig for rettsapparatet, men ressurskrevende for mottakene, og forgjeves hvis de undersøkte ikke anmelder. Halvparten av sakene i denne studien ble anmeldt. Politiet innhenter ikke all tilgjengelig informasjon, 50% av spormaterialet og 84% av skadedokumentasjonen ble hentet; mindre hvis anmeldelse skjedde mot slutten av året. Årsaken er trolig økonomisk og finansieringsordningen bør revideres. Rettsapparatet vinner mye gjennom mottakene: hver fjerde rettsmedisinske undersøkelse ville tapt vesentlig bevisverdi hvis det fortsatt hadde vært krav om anmeldelse før undersøkelse.
Sjansen for dom er liten når både anmeldelse og kontakt med mottaket skjer sent.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Kari-Anne Bjørnerud.