Disputas: Svend Rand-Hendriksen

Cand.med. Svend Rand-Hendriksen ved Institutt for klinisk medisin vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor): Marfan Syndrome - A Diagnostic Challenge. Aspects of a Norwegian cohort study.

Bedømmelseskomité

1. opponent: Professor Anne De Paepe, Department of Medical Genetics, University Hospital Ghent, Ghent, Belgia
2. opponent: Førsteamanuensis Audny Anke, Fysikalsk- og rehabiliteringmedisinsk avdeling, Universitetssykehuset i Nord-Norge, Tromsø
3. medlem av bedømmelseskomitéen: Professor Dan Atar, Medisinsk klinikk, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

Leder av disputas:  Professor Erik Thaulow, Kvinne- og barnklinikken, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

Veileder:  Professor Odd Geiran, Hjerte-, lunge- og karklinikken, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

Sammendrag

Marfan syndrom (MFS) er en sjelden arvelig tilstand, som oftest skyldes feil i genet FBN1 som koder for bindevevsproteinet fibrillin 1. Ved et nasjonalt kompetansesenter for sju sjeldne diagnosegrupper (TRS), erfarte vi at mennesker med MFS ofte klager over tretthet og nedsatt fysisk yteevne. Imidlertid var alle de organsystemer som kan være påvirket ved tilstanden ikke undersøkt hos personer med diagnosen. For å undersøke gruppens helserelaterte livskvalitet (HRL) måtte vi først undersøke etter de gjeldende diagnostiske kriteriene (Gent-kriteriene, GC) for å sikre diagnosen. Undersøkelse av 105 voksne med mistenkt MFS viste at 87 fylte GC, og ikke alt som så ut som MFS var MFS. Noen personer med feil (mutasjoner) i 2 gener for vekstfaktorer (TGFBR1 og TGFBR2) fylte kriteriene (tre personer). Flere hadde fått diagnosen uten å fylle kriteriene, deriblant fem personer med mutasjoner i TGFBR2. Ett av hovedkriteriene for MFS er utvidelse i korsryggen av den harde ryggmargshinnen (dura mater) som inneholder ryggmargsvæsken. Ingen av de 105 hadde undersøkt dura mater. Utvidelse av dura mater var til stede hos 91 % av de som fylte kriteriene. Litteraturen sier at nesten alle som har MFS har utvidelse av eller sprekk i den første delen av hovedpulsåren. I vårt materiale hadde kun 53 % av de som fylte GC dette; dette kan bety at leveutsiktene for gruppen som helhet er mer positive enn man hittil har trodd. Mutasjon i FBN1 ble funnet hos 73 personer, som alle fylte GC.
Egen-rapportering av HRL (spørreskjema SF-36) viste at mennesker med MFS opplevde redusert HRL. Studien viser at mennesker med MFS trenger tverrfaglig samarbeid for diagnostikk, rådgivning og oppfølging. Som følge av studien har avdeling for medisinsk genetikk ved Oslo Universitetssykehus etablert undersøkelse av genet. Arbeidet bygger på en samarbeidsstudie mellom fagfolk fra 7 spesialiteter, ansatt ved flere avdelinger på 4 sykehus. Samarbeidet og rutinene fra studien brukes nå ved diagnostikk av MFS.

Kontaktperson

For mer informasjon, kontakt Elisabeth Kolflaath Semprini.

Publisert 27. mai 2010 12:43 - Sist endret 27. mai 2010 13:12