Bedømmelseskomité
1. opponent: Professor Gustaf (Gösta) Bucht, Institutionen för samhällsmedicin og rehabilitering, Umeå universitet, Sverige
2. opponent: Professor Boo Johansson, Psykologiska institutionen, Göteborgs universitet, Sverige
3. medlem av bedømmelseskomitéen: Professor Marit Kirkevold, Avdeling for sykepleievitenskap og helsefag, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
Leder av disputas: Professor Tormod Fladby, Avdeling for klinisk medisin (AHUS), Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Veileder: Professor Knut Engedal, Geriatrisk avdeling, Medisinsk klinikk, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Yngre personer med demens og deres pårørende
Lege og forsker Tor Atle Rosness har undersøkt flere forhold rundt yngre personer som er under 65 år med demens og deres pårørende. Man antar at det er omtrent 1300 personer i Norge i dag som har fått en demensdiagnose før fylte 65 år, og hvert år er det omtrent 120 nye tilfeller men det reelle antallet personer under 65 år med demens er antagelig langt høyere.
I forskningsarbeidet til Tor Atle Rosness, har man funnet at det tar lang tid, opptil flere år å få stilt en korrekt demensdiagnose. Dette gjelder spesielt frontotemporal demens men også Alzheimer demens. En av grunnene til at det går lang tid, er at demenssykdommen utvikler seg gradvis og ofte er endringene ikke knyttet direkte til vansker med hukommelsen, som er det mest vanlige tegnet ved demens. En annen grunn, er at mange unge pasienter mottar en midlertidig diagnose fordi kriteriene for demens ikke er oppfylt eller de får en feil diagnose. Dersom en lege mistenker demens hos en person under 65 år, skal vedkommende alltid henvises raskest mulig til en spesialist innenfor demensfeltet.
Når demens rammer en ung person, er de ofte i arbeid og har vansker med å utføre jobben sin og det er ofte kollegaer som oppdager de første kognitive forandringene. Tor Atle Rosness og hans medarbeidere har funnet at depresjon er svært vanlig hos yngre personer med demens.
Når man som pårørende ikke vet årsaken til de mentale endringene som forekommer hos sine nærmeste, fører dette til en stor byrde og svekket livskvalitet for dem. Pårørende er bekymret for hvordan de skal kunne mestre hverdagen sin. Manglende informasjon, oppfølging og veiledning fra helsevesenet er en delvis årsak til dette, ikke minst gjelder dette pårørende til pasienter med frontotemporal demens, der atferdsendringer er vanlig og forårsaker stor belastning hos pårørende. Det er viktig å tilby informasjon og god behandling til både pasienten og deres nærmeste som ofte involverer unge barn.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Natalia Andronova.