Bedømmelseskomité
1. opponent: Professor Edgar Schmitt, Institute of Immunology, Johannes Gutenberg University, Mainz, Tyskland
2. opponent: Professor Birgitta Åsjø, Seksjon for mikrobiologi og immunologi, Gades institutt, Universitetet i Bergen
3. medlem av bedømmelseskomitéen: Professor Bjarne Bogen, Klinikk for laboratoriemedisin og bildediagnostikk, Institutt for sykehusmedisin, Universitetet i Oslo
Leder av disputas: Professor Johanna Olweus, Klinikk for kreft og kirurgi, Institutt for sykehusmedisin, Universitetet i Oslo
Veileder: Professor Kjetil Taskén, Bioteknologisenteret, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Presis regulering av immunforsvaret kan gi nye behandlingsformer med færre bivirkninger
Farmasøyt og forsker Eirik A. Torheim har lagt grunnlaget for det som kan bli nye, fremtidsrettede behandlingsformer ved alvorlige immunsviktsykdommer.
Menneskets immunforsvar er underlagt streng kontroll i form av mange regulatoriske systemer. De senere årene har man blitt oppmerksom på at svikt i slike regulatoriske systemer kan føre til sykdom. Det er derfor grunn til å tro at behandlingsformer som retter seg mot disse systemene kan få stor medisinsk betydning. Denne formen for målrettet behandling kan dessuten gi betydelige gevinster i form av færre bivirkninger.
I sin avhandling Immunity Leashed – Mechanisms of Regulation in the Human Immune System har Eirik A. Torheim beskrevet flere regulatoriske systemer som han mener kan utnyttes terapeutisk. Regulatoriske T-celler (Treg) er ett av dem; en type immunceller som har som oppgave å bremse resten av immunforsvaret for å unngå skade på kroppens egne celler. Torheim har påvist en ny type Treg hos HIV-pasienter som aldri før har blitt beskrevet hos mennesker. Han tror denne celletypen kan gi immunsvikt hos HIV-pasienter og bidra til at pasienten utvikler AIDS. I så fall kan behandlinger som retter seg mot disse Treg-ene bedre immunforsvaret hos HIV-smittede, slik at deres evne til å bekjempe HIV-viruset styrkes.
En annen regulatorisk mekanisme Torheim og hans kollegaer har viet interesse dreier seg om signalmolekylet syklisk AMP (cAMP). Dette signalmolekylet er særlig aktivt hos HIV-pasienter og virker som en bremsekloss i den kjeden av reaksjoner som leder til aktiveringen av en T-celle, noe som kan bidra til å svekke immunforsvaret ved HIV. Torheim har videreutviklet en type peptider som veldig presist opphever den immunhemmende effekten av cAMP, og forbedret dem slik at de kan brukes i forsøksvis behandling av levende dyr. Disse peptidene kan dermed danne grunnlaget for utviklingen av nye HIV-medisiner med færre bivirkninger.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Elisabeth Kolflaath Semprini.