Bedømmelseskomité
Professor Per Hove Thomsen, Aarhus universitet
Forsker I, dr.med. Einar Heiervang, Universitetet i Bergen
Professor Ingeborg Rossow, Nasjonalt senter for selvmordsforskning, Universitetet i Oslo
Leder av disputas: Professor Trond Diseth, Universitetet i Oslo
Veileder: Professor Berit Grøholt. Klinikk for psykisk helse og avhengighet, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Barn og ungdom er viktige informanter vedrørende egen psykisk helse, både når det gjelder å berette om forskjellige symptomer og om hvordan psykiske vansker innvirker på dagliglivet. Beskrivelser fra barn og unge, og deres foreldre gir økt mulighet for å identifisere risikogrupper og dermed sikre tidlig intervensjon og nødvendig oppfølging. The Strengths and Difficulties Questionnaire (SDQ) er et godt screeningsverktøy til dette formålet.
I sin avhandling Mental Health problems and their impact in a cross-sectional study of Norwegian children and adolescents aged 10-19 years presenterer barnepsykiater og forsker Betty Van Roy resultatene fra en omfattende epidemiologisk studie i Akershus fylket i 2002. Mer enn 36.000 barn og unge deltok i studien. Et kort spørreskjema, SDQ, ble valgt som screeningsinstrument for følelsesmessige og atferdsmessige problemer og problemenes innvirkning på dagliglivet (familie, venner, skole, fritid).
Resultatene viser forskjellig symptomprofil for forskjellige aldersgrupper og for gutter og jenter. Det var ikke alltid en klar sammenheng mellom omfang av rapporterte symptomer og selvopplevd belastning i dagliglivet. Begge aspekter bør derfor kartlegges for å identifisere barn/ unge med størst hjelpebehov. Særskilt undersøkelse av sosiale angstproblemer hos barn viste at disse vanskene kan bli belastende allerede i barneskolen.
Studien avdekker også at foreldre og barn kan ha forskjellig vurdering av barnets mentale helse. Generelt er foreldrene de beste informanter når det gjelder hyperaktivt atferd og barna bedre informanter når det gjelder emosjonelle vansker. Stor uenighet om barnets mentale helse bør lede oppmerksomhet mot mulige relasjonelle vansker, spesielt når barna rapporterer mange vansker som foreldrene ikke har observert.
Som kartleggingsinstrument har SDQ noen svakheter i sin oppbygging. Allikevel anbefales spørreskjemaet for videre bruk både i forebyggende, kliniske og forskningsmessige sammenhenger.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Marianne Baksjøberg.