Bedømmelseskomité
1. opponent: Professor Elizabeth Gould, Princeton University, Princeton, USA
2. opponent: Professor Marianne Thoresen, School Of Clinical Sciences, University of Bristol, UK
3. medlem av bedømmelseskomitéen: Professor Joel Glover, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo
Leder av disputas: Professor Borghild Roald, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Veileder: Overlege Jon Lømo, Oslo universitetssykehus HF
Sammendrag
I doktoravhandlingen ”Glucocorticoid effect on neuronal proliferation, cell death and differentiation” har Petra Aden brukt kylling embryo cerebellum (lillehjerne) og cellekultur for å undersøke effekten av kortison på umodne nerveceller. Den kliniske problemstillingen som ligger i bakgrunnen er at mødre med truende for tidlig fødsel blir behandlet med glukokortikoider (kortisonformer) for å fremme lungeutviklingen hos fosteret. Også etter fødsel har premature (for tidlig fødte) barn blitt behandlet med glukokortikoider for å forhindre lungesykdom. Etter hvert har man erkjent at disse behandlingene øker risikoen til å få skade i nervesystemet enten i form av cerebral parese (medfødt spastisk lammelse) eller andre former av sentral nerveskade som gir seg uttrykk i motoriske vansker.
I avhandlingen ble lillehjerne fra kyllingembryo brukt som modellorgan for å undersøke glukokortikoiders påvirkning av umodne nerveceller. Det ble etablert en cellekultur av nerveceller fra lillehjerne fra kyllingembryo. Denne kombinasjonen av experimentsystemer gjorde det mulig å synliggjøre effekten av to forskjellige glukokortikoider, dexamethason og hydrokortison, i henhold til apoptose (programmert celledød), proliferasjon (nervecelledannelse) og differensiering (nervecellemodning) både in vivo og in vitro. De to glukokortikoider skilte seg ikke i effekten på nervecelledød. Man kunne vise at dexamethason hemmet både nervecelledannelse og induserte nervecellemodning sterkere enn hydrokortison. Sannsynligvis er derfor behandlingen med dexamethason mer skadelig for nervesystemet enn behandling med hydrokortison.
I tillegg har kyllinglillehernemodellen inkludert nervecellekultur vist seg å være en egnet modell for å studere effekter av ulike substanser på umodne nerveceller.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Natalia Andronova.