Bedømmelseskomité
1. opponent: Professor Mårten Rosenqvist,Karolinska Institutet, Sverige
2. opponent: Professor Maja-Lisa Løchen, Universitetet i Tromsø, Norge
3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Pål Smith, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor Torgeir Bruun Wyller, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Veileder
Professor Knut Gjesdal, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Livskvalitet ved permanent atrieflimmer
Atrieflimmer er et økende helseproblem hos eldre. I dag vet vi for lite om hva som begrenser funksjon og livskvalitet hos pasienter med permanent atrieflimmer. Lege og forsker Inger Ariansen fant at pasienter med permanent atrieflimmer hadde redusert fysisk yteevne sammenlignet med en kontrollgruppe med normal hjerterytme, men de hadde bevart sin mentale livskvalitet.
Asker og Bærum atrieflimmerundersøkelse tilbød alle 75 åringer i kommunene en EKG- undersøkelse. 27 pasienter med permanent atrieflimmer og 71 kontrollpersoner med normal hjerterytme deltok deretter med utvidet testing av hjerte- og lungefunksjonen og en omfattende livskvalitetsbedømmelse ved Oslo Universitetssykehus Ullevål.
I sin avhandling Impact of permanent atrial fibrillation on 75-year-olds har Inger Ariansen og hennes medarbeidere vist at eldre pasienter med permanent atrieflimmer hadde redusert arbeidskapasitet og fysisk livskvalitet, også når man tok høyde for ledsagende sykelighet. Strengt kontrollert hjerterytme så ikke ut til å ha betydning for livskvalitet eller arbeidskapasitet. Atrieflimmerpasientene hadde noe dårligere lungefunksjon, men dette hadde ikke betydning for deres opplevelse av tungpust. Angst og depresjon utgjorde ikke et helseproblem hos atrieflimmerpasientene, på tross av at de var mer fysiske begrenset og hadde flere tilleggsykdommer. Det er tvilsomt om atrieflimmerpasienter flest får det bedre ved å bruke medisiner som bremser pulsen mye. Studien viser at eldre med permanent atrieflimmer er fysisk begrenset, men at de ikke har det så ille mentalt. Dette kan ha konsekvenser for hvor mye man skal streve for å holde eldre atrieflimmerpasienter i normal hjerterytme. Gjentatte forsøk på å få tilbake normal hjerterytme kan ofte være mer plagsomt for pasientene enn å akseptere å ha sin atrieflimmer.