Bedømmelseskomité
- 1. opponent: Professor Mef Nilbert, Lunds Universitet, Sverige og Københavns universitet, Danmark
- 2. opponent: Professor Helga B. Salvesen, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Bergen
- 3. medlem av bedømmelseskomitéen: Professor Johanna Olweus, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Prodekan for forskning Hilde Nebb, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo
Veileder
Ragnhild A. Lothe, Seksjon for kreftforebygging, Institutt for kreftforskning, Oslo universitetssykehus HF, Radiumhospitalet
Sammendrag
I doktorgradsavhandlingen har M.Sc. Stine Aske Danielsen beskrevet til nå ukjente molekylære endringer i tykk- og endetarmskreft, og hun sannsynliggjør en klinisk anvendelse av disse funnene.
Forekomsten av tykk- og endetarmskreft er høy og i Norge registreres ca. 3500 nye tilfeller årlig. Krefttypen har på tvers av stadier en 5 års forventet overlevelse på 50-60%, men sannsynligheten for kurasjon er svært god hvis sykdommen oppdages tidlig. Bedre diagnose-verktøy for tidlig deteksjon vil kunne redusere antall dødsfall, og økt kunnskap om biologien ved utvikling av sykdommen er nødvendig for bedre tilpasset behandling for den enkelte pasient.
I avhandlingen ”Molecular markers of colorectal cancer and their clinical potential” har Danielsen og kolleger funnet et nytt panel av ”merkelapper”, biomarkører, som finnes i arvestoffet hos de fleste forløperlesjoner og kreftsvulster i tykktarmen. De nye biomarkørene er validert i kliniske pasientmaterialer og er godt egnet til tidlig deteksjon av kreft i tykk- og endetarm. Markørene detekteres i avføring og kan inngå i utvikling av en ikke-invasiv diagnostisk test. Eksisterende ikke-invasive tester for deteksjon av tykktarmskreft er ikke optimale.
Kandidaten har videre benyttet to uavhengige datasett, som inkluderer utrykk av alle gener i hver av mange analyserte svulster. Med bioinformatiske verktøy ble både kjente og til nå ukjente prosesser i denne krefttypen funnet deregulert. Ett slikt molekylært nettverk ble validert ved analyser av enkeltkomponenter. I avhandlingen er også et sett kjente ”kreftgener” studert i detalj. Endringer av disse ble påvist i en stor andel pasientprøver fra tykk- og endetarmskreft, og det ble vist at den totale andelen slike avvik samt i hvilke gener de forekommer, henger sammen med pasientenes alder ved diagnose. Danielsen og kolleger foreslår at alder bør vurderes som en parameter hvis flere av disse genene blir inkludert i klinisk testing før valg av cellegift ved tykktarmskreft med spredning.