Bedømmelseskomité
1. opponent: Professor Jan Ekstrand, Avdeling för samhällsmedicin, Linköpings universitet, Sverige
2. opponent: Overlege Per Hölmich, Ortopædkirurgisk afdeling, Amager Hospital, Danmark
3. medlem av bedømmelseskomitéen: Professor Inger Holm, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
Leder av disputas: Professor Jan Erik Madsen, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Veileder: Professor Lars Engebretsen, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Skader i norsk herrefotball – screening, risikofaktorer og forebygging
Lege og forsker Anders Hauge Engebretsen har vist at det går an å identifisere fotballspillere med økt skaderisiko for å effektivisere og målrette forebyggende tiltak.
Før 2004-sesongen fylte 508 spillere fra 31 forskjellige lag fra herrenes 1.-3. divisjon på Østlandet ut et spørreskjema og gjennomgikk omfattende testing. Testingen inkluderte hurtighet, spenst, styrke, balanse og klinisk undersøkelse av ankel, kne, hamstring og lyske. Det viste seg at spørreskjemaet alene klarte å finne utøvere med en overordnet høyere risiko for skade, hvilket viser at en enkel identifikasjon av spillere med økt skaderisiko og dermed størst behov for forebyggende tiltak kan gjøres uten dyre og omfattende tester. Dette vil bety mye for lag nedover i divisjonssystemet med mindre ressurser enn eliteserielagene.
De vanligste skadetypene i fotball er ankelovertråkk, vridninger av kne og strekkskader av hamstring- og lyskemuskulaturen. I sin avhandling Football and injuries – screening, risk factors and prevention fastslår Anders Hauge Engebretsen at tidligere skade er den aller viktigste risikofaktoren i ankel-, hamstring- og lyskeskader, og resulterer i mer enn dobbelt så høy risiko. Jo flere tidligere skader og kortere tid siden siste skade, desto høyere risiko. Engebretsen fant i tillegg at spillere som blir bedømt til å ha svak lyskemuskulatur ved klinisk undersøkelse har mer enn firedoblet risiko for å pådra seg en lyskeskade. Utover dette bidro ikke tilleggsinformasjon fra tester på hurtighet, spenst, styrke, balansetester og funksjons-score i identifiseringen av risikoutøvere.
Det ble også forsøkt å forebygge skader i studien. Dessverre var oppslutningen om de forebyggende øvelsene for dårlig, noe som gjør det umulig å konkludere med om treningsprogrammene hadde kunnet forebygge skader eller ikke.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Natalia Andronova.