Disputas: Kaia Beck Engebretsen

Cand. san. Kaia Beck Engebretsen ved Institutt for klinisk medisin vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor): Patients with subacromial shoulder pain; treatment and predictors of outcome.

Bedømmelseskomité

1. opponent: Førsteamanuensis Susanne Wulff Svendsen, Regionshospitalet Herning, Danmark

2. opponent: Førsteamanuensis Ottar Vasseljen, Det medisinske fakultet, NTNU, Trondheim, Norge

3. medlem av bedømmelseskomitéen: Professor Anne Marit Mengshoel, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo

Leder av disputas

Professor Hans-Jørgen Smith, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

Veileder

Professor Jens Ivar Brox, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

Sammendrag

I sin avhandling om pasienter med subakromiale skuldersmerter, har fysioterapeut og forsker Kaia B. Engebretsen sammenliknet behandlingsmetoden Veiledet trening (veiledet av fysioterapeut) med radial trykkbølgebehandling (rESWT).

 

Pasienter med langvarige skuldersmerter er en økende gruppe og den tredje vanligste lokaliseringen av muskelskjelettsmerter. Denne avhandlingen tar for seg den største diagnostiserte gruppen, dem med subakromiale skuldersmerter (rotatorcuff-relaterte plager, inneklemmings syndrom) evaluert ved kliniske kriterier og tester. Ulike behandlingsmetoder eksisterer og i den senere tid er effekten av trening stadig bedre dokumentert. De to behandlingsmetoder, Veiledet trening (veiledet av fysioterapeut) og behandling med trykkbølge (radial type) ble sammenlignet på kort sikt (18 uker) og lang sikt (1 år). Hovedeffektmålet var et spørreskjema relatert til smerteintensitet og funksjonsproblemer. Skjemaet er laget spesielt for skulderpasienter.

Resultatene viste at gruppen som hadde fått veiledet trening kom bedre ut enn dem som hadde fått trykkbølge på kort sikt (18 uker) målt ved smerte, funksjon og tilbake i arbeid. Etter 1 år var gruppene mer like, men trykkbølge-gruppen hadde mottatt mer annen behandling i mellomtiden (mellom 18 uker og 1 år). Best prognose etter 1 år, hadde de med høyere utdannelse og som rapporterte mindre smerter og bedre funksjon ved studie start. Den generelle helsestatus var også en viktig faktor for prognosen.

Kontaktperson

For mer informasjon, kontakt Natalia Andronova


 

Publisert 5. juni 2011 17:41 - Sist endret 10. nov. 2014 13:58