Bedømmelseskomité
1. opponent: Førsteamanuensis Mats Börjesson, Sahlgrenska Akademien, Göteborgs Universitet, Sverige
2. opponent: Førsteamanuensis Asbjørn Støylen, Institutt for sirkulasjon og billeddiagnostikk, NTNU, Trondheim
3. medlem av bedømmelseskomitéen: Professor Knut Gjesdal, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Leder av disputas: Professor Jan Peder Amlie, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Veileder: Sjefslege Sverre Mæhlum, Hjelp24 NIMI, Oslo
Sammendrag
Birkebeinere lever lenge, men langvarig kondisjonstrening kan gi forstørrete forkamre i hjertet og hjerterytmeforstyrrelse
Idrettslege og forsker Jostein Grimsmo og medarbeidere har studert en gruppe mannlige eldre Birkebeiner skiløpere med gjennomsnittsalder på 70 år for å undersøke om det var overhyppighet av forkammerflimmer hos de som hadde trent mye. De ville også se på hvordan det gikk med hjertet og kondisjonsnivået over 30 år med aldring og forandring i treningsmengde, samt se på om denne gruppen lever lengre enn normalbefolkningen.
I perioden 2004-06 ble 78 Birkebeiner skiløpere undersøkt med testing på tredemølle og ultralyd av hjertet. Dette var 90 % av de gjenlevende fra tidligere undersøkelser i 1976 og 81. Til sammen 37 menn var døde, med gjennomsnittlig dødsalder på 75 år.
I sin avhandling Cardiorespiratory function, atrial fibrillation and cardiovascular health effects of long-term endurance training in three different age groups of former or current long distance cross-country skiers. A 28-30 year follow-up study har Grimsmo vist at kondisjonsnivået synker med alderen hos alle, men at de som fortsatt går birkebeineren og trener uforandret fra tidligere har minst reduksjon. De har også vist at det er en overhyppighet av forkammerflimmer hos disse skiløperne, og konkluderer med at langvarig kondisjonstrening ser ut å gi øket risiko for å pådra seg forandringer i hjertet som senere i livet kan gi forkammerflimmer. Det var de med lavest hvilepuls (kjent treningseffekt) i 1976 og 81 som hadde størst risiko. Mange hadde fått forstørrete forkamre av treningen, noe som kan være en viktig faktor for å få forkammerflimmer. Imidlertid finnes det ingen sikker viten om hvorfor noen med forstørrede forkamre får flimmer og andre ikke.
På tross av risiko for forkammerflimmer lever Birkebeinerne lengre enn den mannlige befolkningen ellers, men studien kan ikke si noe sikkert om dette skyldes arv hos denne utvalgte gruppen eller effekter av trening.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Kari-Anne Bjørnerud.