Bedømmelseskomité
1. opponent: Professor Per Hove Thomsen, Aarhus Universitetshospital, Danmark
2. opponent: Professor Vidje Hansen, Universitetssykehuset Nord Norge, Tromsø
3. medlem av bedømmelseskomitéen: Førsteamanuensis Grete Dyb, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Leder av disputas: Professor Einar Heiervang, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Veileder: Kst. forskningssjef Sonja Heyerdahl, Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Helseregion Øst og Sør
Sammendrag
HoNOSCA som metode for å evaluere BUP-klinikkers behandling
En klinikers vurdering av pasienters psykiske problemer og symptomer ved hjelp av metoden HoNOSCA kan egne seg i barne- og ungdomspsykiatrien (BUP). Dette er et hovedfunn i lege Ketil Hanssen-Bauers doktoravhandling. HoNOSCA er rask å fylle ut og er laget for å måle utfall av behandlingen.
Norge har bygget ut kapasiteten i BUP betydelig. Fem prosent av barn under 18 år får nå behandling i løpet av et år. Kvaliteten på behandlingen er lite undersøkt. Vi har data på antall behandlere, pasienter og konsultasjoner, men få opplysninger om pasientenes psykiske problemer og hvordan disse endres i løpet av behandlingen. Mange har bekymret seg for at kunnskapsbasert behandling brukes lite. Samtidig har mange behandlingsprogrammer med god effekt i kontrollerte studier vist seg å være mindre virksomme i vanlige BUPer. Derfor anbefales rutinemessig registrering og analyse av behandlingsutfall som en strategi for å forbedre BUPs tilbud.
I avhandlingen Health of the Nation Outcome Scales for Children and Adolescents (HoNOSCA) as a routine measure in Child and Adolescent Mental Health Services: Reliability, validity and use of a clinician-rated measure har Ketil Hanssen-Bauer og medarbeidere vist at HoNOSCA kan være en enkel metode for å få verdifull informasjon om type og alvorlighetsgrad av psykiske problemer og symptomer hos barn og unge som behandles i BUP. Hovedfokus i avhandlingen er grad av enighet blant klinikere når de skårer (inter-rater reliabilitet), om ulike forhold påvirker enigheten, om det skåres forskjellig i ulike land og hvordan klinikeres vurderinger samsvarer med andre informanters vurderinger – som foreldre, lærere og ungdom (validitet). Metoden ga også nyttige data for å sammenligne ungdommer innlagt på fire akuttpsykiatriske avdelinger i Norge i løpet av et år. Ungdommenes problemer var alvorlige ved innleggelsen og bedret seg mye under oppholdet, men bedringen var forskjellig for de ulike avdelingene.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Kari-Anne Bjørnerud.