Bedømmelseskomité
1. opponent: Professor Klaudia Brix, School of Engineering and Science, Jacobs University Bremen, Tyskland
2. opponent: Professor Anne Carine Østvold, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo
3. medlem av bedømmelseskomitéen: Professor Svein Olav Kolset, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo
Leder av disputas: Professor Torill Sauer, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Veileder: Gunhild M. Mælandsmo, Oslo universitetssykehus HF, Radiumhospitalet
Sammendrag
Tykktarm- og føflekkreft er økende i den norske befolkningen: I 2008 ble henholdsvis nærmere 3500 og 1300 pasienter diagnostisert med disse sykdommene. Kreftformenes dødelighet skyldes hovedsakelig at kreftceller sprer seg og danner svulster i andre organer. Per i dag finnes det få effektive behandlingsmetoder mot spredning. Siv.Ing./MSc Mads Haugland Haugen ved Institutt for kreftforskning har i sin avhandling Posttranslational Modification and Subcellular Localization of Metastasis-associated Proteins beskrevet modifisering og lokalisering av proteiner involvert i spredning av kreftceller fra hud og tykk/endetarm, samt evnen til spesifikk binding av antistoffer rettet mot S100 proteiner.
Antistoffer benyttes både til diagnose og behandling av kreft. Deres nytteverdi beror i stor grad på evnen til kun å gjenkjenne ett spesifikt mål. På initiativ fra ISOMB, et internasjonalt samarbeid for kvalitetssikring av tumormarkører, ble et utvalg antistoffer mot enkeltproteiner i S100-familien undersøkt. Flere ble funnet å være svært spesifikke mot sitt tiltenkte mål, men enkelte reagerte også med andre S100 proteiner.
Kroppens gener definerer rekkefølgen av aminosyrer som utgjør proteinene. I tillegg vil ofte cellene også modifisere proteinene etter at de er laget. Feil ved slike modifiseringer kan medvirke til spredning av kreft. Rollen til hvert enkelt protein avhenger imidlertid også av samspillet med andre proteiner, som igjen påvirkes av hvor i cellen de befinner seg. Haugen har i sitt arbeid påvist at proteinene S100A4 og legumain finnes i flere varianter, noe som tyder på at de er modifisert. Enzymet legumain ble også for første gang beskrevet i sin aktive form i cellekjernen, noe som er spesielt interessant fordi man her finner cellenes arvestoff og derfor åpner for at det reguleres av dette proteinet. Legumain og S100A4 er foreslått benyttet som terapeutisk mål i behandling mot kreft, og den nye informasjonen bringer oss et skritt nærmere at dette kan bli en realitet.