Bedømmelseskomité
1. opponent: Professor Yvonne Brandberg, Karolinska universitetssjukhuset, Stockholm, Sverige
2. opponent: Professor Astrid Klopstad Wahl, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
3. medlem av bedømmelseskomitéen: Overlege dr. med. Tobias Gedde-Dahl, Oslo universitetssykehus HF
Disputasleder
Professor Knut Stavem, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Veileder
Professor Finn Wisløff, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Beinmargskreft er en uhelbredelig kreftform som rammer ca 300 personer årlig i Norge. I mangel av helbredende behandling er målet for behandlingen at pasientene lever så lenge som mulig med best mulig livskvalitet. Helserelatert livskvalitet er et supplement til de objektive, medisinske mål på helse og sykdom. Helserelatert livskvalitet evalueres av pasienten selv, som oftest ved hjelp av spørreskjemaer.
Lege og forsker Ann Kristin Kvam har i sin avhandling ”Health-related quality of life in patients with multiple myeloma- What makes a difference to the patient?” sett på om bruk av livskvalitetsdata har fått betydning på hvordan pasienter med beinmargskreft behandles. Resultatet var skuffende. Frem til nå har livskvalitetsdata hatt liten innvirkning på retningslinjer for behandling.
En utfordring er at i mange livskvalitetsstudier rapporteres statistisk signifikante forskjeller i livskvalitetsskår, uten at man diskuterer om pasientene opplever disse forskjellene som klinisk relevante. Doktoranden har forsøkt å finne ut hvor store forskjellene i skår må være for at de skal være viktige for pasientene. I perioden 2006-2006 fylte 239 pasienter med beinmargskreft ut 3 mye brukte spørreskjemaer om livskvalitet (EORTC QLQ-C30, EQ-5D og 15D) ved inklusjon og etter 3 måneder. Resultatene viste at en endring i score på mellom 6-17 poeng på en skala fra 0 til 100 (EORTC QLQ-C30), 0,08-0,10 på en skala fra 0 til 1 (EQ-5D) og 0,02-0,03 på en skala fra 0-1 (15D) var av betydning for pasientene. Vi fant også at to av spørreskjemaene, EORTC QLQ-C30 og EQ-5D, fanget opp de endringer i livskvalitet som pasientene mente var viktige. 15D fanget ikke opp endringer hos pasienter som sa de hadde blitt verre og er derfor ikke anbefalt brukt hos denne pasientgruppen. Resultatene fra studien gir grunnlag for bedre forståelse av hvordan livskvalitetsdata fra studier hos pasienter med beinmargskreft kan fortolkes og brukes i klinisk praksis.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Natalia Andronova