Bedømmelseskomité
- 1. opponent: Associate Professor Renske Steenbergen, VU University Medical Center, Amsterdam, Nederland
- 2. opponent: Overlege Marianne Nordsmark, Århus Universitetshospital, Danmark
- 3. medlem av bedømmelseskomitéen: Professor Kristin Austlid Taskén, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Disputasleder
Professor Nina K. Aass, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Veileder
Forsker Heidi Lyng, Oslo universitetssykehus HF, Radiumhospitalet
Sammendrag
Siv.ing. Malin Lando har i sin PhD-avhandling kartlagt hele kreft-genomet hos pasienter med livmorhalskreft ved hjelp av molekylære screening-metoder, og funnet at endringer i genomet har sammenheng med tumorens aggressivitet og utfall etter behandling.
Etter brystkreft er livmorhalskreft den krefttypen som tar livet av flest kvinner i verden. Primærbehandlingen for pasienter med lokalavansert livmorhalskreft er stråleterapi, som er en utfordrende behandling der strålerelaterte skader til organer i bekkenet ikke er uvanlig. Det vil derfor være mye å vinne på å gjøre behandlingen mer individualisert ved å inkludere sykdommens biologi.
I sin avhandling Genetic alterations in cervical cancer: consequences for gene regulation and clinical outcome after chemoradiotherapy har Malin Lando og hennes medarbeidere funnet at pasienter med tap av helt spesifikke områder på tre kromosomer, 3p, 13q og 21q, hadde 3-4 ganger økt risiko for tilbakefall. De genetiske tapene fører typisk til at kreftcellene blir motstandsdyktige mot stråling, får økt evne til å invadere det omkringliggende normalvevet og spre seg til andre organer. De er derfor sannsynlige steg i utviklingen mot en aggressiv sykdom.
I dag brukes hovedsakelig kreftsvulstens størrelse, stadium og eventuell spredning til lymfeknuter i bekkenet til å si noe om sykdommens aggressivitet og utfallet etter behandling. De genetiske funnene i denne studien viste en sterkere korrelasjon til behandlingsutfallet enn stadium og lymfeknutestatus, og var uavhengige av svulstens størrelse. Det er derfor mulig at en bedre evaluering av sykdommen og planlegging av behandlingen kan oppnås ved å inkludere de tre kromosomale tapene sammen med de tradisjonelle kliniske parametrene.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Kari-Anne Bjørnerud