Bedømmelseskomité
1. opponent: Professor John F. Price, King’s College, London, England
2. opponent: Associate Professor Lone Agertoft, University of Southern Denmark, Odense, Danmark
3. medlem av bedømmelseskomitéen: Førsteamanuensis Lars Fjellbirkeland, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Leder av disputas: Professor Frode Jahnsen, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Veileder: Professor Karin C. Lødrup Carlsen, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Alvorlig astma i skolealder – en sammensatt pasientgruppe
Alvorlig astma rammer om lag fem prosent av barn med astma. Barn som diagnostiseres med alvorlig astma har dårligere lungefunksjon, dårligere livskvalitet og er oftere overvektige enn barn med mildere astma; dette kommer frem i doktorgradsavhandlingen til barnelege og forsker Astri M. Lang.
Alvorlig astma brukes som betegnelse på en undergruppe av astmapasienter som opplever vedvarende og alvorlige symptomer av sin astma, på tross av høye doser anti-astmatisk behandling. Som ledd i sitt doktorgradsprosjekt har Astri M. Lang og medarbeidere undersøkt 149 astmatiske barn i alderen 6-18 år, hvorav 51 ble klassifisert å ha alvorlig astma. Data innsamlet som ledd i Miljø- og Barneastmastudien i Oslo ble benyttet for å undersøke forekomsten av alvorlig astma i en generell barnebefolkning.
Avhandling til Dr Lang viser at det foreløpig ikke finnes objektive mål som alene kan gradere alvorligheten av astma hos barn. Når alvorligheten av astma skal bedømmes vektlegges derfor barnets sykehistorie og respons på pågående behandling, noe som vanskeliggjøres av sykdommens svingende forløp og mange ulike presentasjonsformer.
I forskningsprosjektet til Dr Lang fant man at pasientene med dårligst lungefunksjon og livskvalitet var de som oftest rapporterte astmasymptomer som påvirket søvnkvalitet eller forhindret deltagelse i skole og fritidsaktiviteter. Derimot fant man at barn som hadde sjeldnere, men alvorlige astma anfall, hadde lungefunksjon og andre objektive mål på linje med barn med mild astma. Man spør seg dermed om forskjeller i symptombilde hos pasienter med alvorlig astma muligens gjenspeiler forskjeller i underliggende sykdomsprosesser. Videre poengterer man at leger som behandler barn med astma må etterspørre astmasymptomer som påvirker barnets dagligliv, og vektlegge dette i valg av videre behandling.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Natalia Andronova.