Bedømmelseskomité
1. opponent: Associate Professor Annika Wernerson, Dep. of Laboratory Medicine, Division of Pathology, Karolinska Universitetssjukhuset, Huddinge, Stockholm
2. opponent: Professor Eivind Hovig, Institutt for kreftforskning, Oslo universitetssykehus, Radiumhospitalet, Montebello
3. medlem av bedømmelseskomitéen: Førsteamanuensis Ben Davidson, Klinikk for diagnostikk og intervensjon, Institutt for klinisk medisin, UiO
Leder av disputas: Professor Ansgar Aasen, Hjerte- lunge- og karklinikken, Institutt for klinisk medisin, UiO
Veileder: Professor Helge Scott, Klinikk for diagnostikk og intervensjon, Institutt for klinisk medisin, UiO
Sammendrag
Mange pasienter med sterkt nedsatt funksjon i hjerte, lunger, nyrer eller lever har muligheten til å få et nytt friskt organ ved transplantasjon, men det fremmede organet (graftet) vil aktivere mottagerens immunsystem og avstøtes hvis det ikke gis immunhemmende medisiner. Med dagens behandling er arrdannelse (fibrose) den viktigste grunnen til at graftet svikter og slik fibrose skyldes enten utilstrekkelig behandling av avstøtningsreaksjonen eller bivirkninger av den immunhemmede behandlingen. Cand. scient. Bjørg Mikalsen har i avhandlingen ”Genome-wide endothelial cell activation profiles and matricellular protein expression after solid organ transplantation” for første gang sett på hvordan alle genene i cellene som kler innsiden av blodårene (endotelceller) påvirkes ved hjertetransplantasjon, fordi slik aktivering fører til rekruttering av betennelsesceller og ødeleggelse av graftet. Det viste seg at de fleste genene som var opp- eller nedregulert var påvirket av selve operasjonen, og at bare en mindre andel (ca 30%) var påvirket av selve avstøtningsreaksjonen. Mange av genene kodet for proteiner som er involvert i rekruttering av immunceller, blant annet små signalproteiner kalt kjemokiner. Endotelceller kan lage mange forskjellige slike kjemokiner og flere kjemokin-gener var oppregulert etter transplantasjon. Hemming av kjemokiner enkeltvis har ofte hatt liten effekt på graftoverlevelse og Mikalsens avhandling viser at dette kan skyldes produksjon av flere forskjellige kjemokiner og at fremtidig farmakologisk tilnærming må ta hensyn til dette. Mikalsen og medarbeidere har videre studert betydningen av to proteiner (tenascin-C og periostin) for fibrosedannelsen. Genene som koder for disse proteinene var sterkt oppregulert i transplantasjonsmodellen. I vevsprøver (biopsier) fra nyretransplanterte ble det funnet at økt mengde av disse proteinene 8 uker etter transplantasjonen var assosiert med betennelse, og predikterte fibrose på senere stadier.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Elisabeth Kolflaath Semprini.