Bedømmelseskomité
1. opponent: Førsteamanuensis Walter Bockting, University of Minnesota Medical School, USA
2. opponent: Førsteamanuensis Marijtje Van Duijn, University of Groningen, Nederland
3. medlem av bedømmelseskomitéen: Professor Øivind Ekeberg, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo
Veileder: Ira Haraldsen, Avdeling for nevropsykiatri og psykosomatisk medisin, Oslo universitetssykehus HF, Rikshospitalet
Sammendrag
Psykolog og forsker Muirne Paap har funnet at de diagnostiske kriteriene til transseksualisme blir tolket ganske likt i forskjellige europeiske land. Allikevel fant hun enkelte forskjeller som kan ha konsekvenser for diagnostiseringen. Det er mer sannsynlig at en person som har hatt følelsen av å være transseksuell i en relativ kort periode får diagnosen i Nederland, enn i Norge, Tyskland eller Belgia.
Omtrent 12 personer får kjønnsbekreftende operasjon i Norge hvert år. Den hormonelle behandlingen er bare delvis reversibel, og operasjonen er det ikke i det hele tatt. Derfor er det viktig at diagnosen blir stilt på riktig måte, og at fagfolk fra forskjellige land er enige i hvordan det gjøres. I sin avhandling ”Examining the validity of the assessment of Gender Identity Disorder - Diagnosis, self-reported psychological distress and strategy adjustment” sammenlikner Muirne Paap enkelte aspekter av den diagnostiske prosessen mellom Nederland, Norge, Tyskland og Belgia. I tillegg til selve diagnosen, har hun også undersøkt om den populære sjekklisten for psykisk helse SCL-90-R er egnet for denne pasientgruppen. Hennes analyser viser at verdien av å bruke SCL-90-R i denne pasientgruppen er begrenset. I en sammenlikning med to andre pasientgrupper kommer det frem at brukbarheten av denne sjekklisten er blant annet avhengig av hvor mye psykisk stress en opplever, og hvilket kjønn man har. Dette er bemerkelsesverdige funn, siden denne sjekklisten blir brukt i stort omfang.
Muirne Paap skriver i sin avhandling at hennes viktigste budskap er at man skal ikke ta diagnoser, psykologiske tester og måter disse tolkes på for god fisk. Hun påpeker at en psykolog eller forsker ikke bare skal se på antall riktige svar når han/hun bruker en test som måler for eksempel matematisk evne. Det viste seg at friske menn gjettet mer enn friske kvinner og transseksuelle som var født som menn og fikk hormonell behandling, og dette hadde som følge at de friske mennenne hadde flere riktige svar.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Kari-Anne Bjørnerud.