Disputas: Marianne Skreden

Cand.med. Marianne Skreden ved Institutt for klinisk medisin vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor): "Psychological distress in mothers and fathers – Long-term follow-up after birth of healthy children and children with malformations."

Bedømmelseskomité

1. opponent: Professor Ann-Mari Brubakk, Kvinne-barnsenteret, St. Olavs Hospital, Trondheim
2. opponent: Professor Øivind Ekeberg, Avdeling for atferdsfag, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo
3. medlem av bedømmelseskomitéen: Professor Drude Fugelseth, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

Leder av disputas:  Professor Lars Mørkrid, Klinikk for diagnostikk og intervensjon, Universitetet i Oslo

Veileder:  Professor Ragnhild Emblem, Klinikk for spesialisert medisin og kirurgi, Universitetet i Oslo

Sammendrag

Psykisk helse hos småbarnsforeldre

Lege og forsker Marianne Skreden har undersøkt psykisk helse hos foreldre til barn med medfødte misdannelser og hos foreldre til friske barn. I avhandlingen vises at mødre hadde en økt hyppighet av psykologisk distress i tiden rett etter fødsel. Mødre og fedre med psykiske plager rett etter fødsel hadde også økt risiko for psykologisk distress ved 5 års oppfølging. Funnene i avhandlingen understreker viktigheten av økt fokus på kvinners helse i tiden rett etter fødsel, og står i kontrast til den korte liggetiden i norske barselavdelinger og helsesøstres stadig lavere prioritering av hjemmebesøk. Hos foreldre til barn med medfødte misdannelser har vi tidligere funnet at foreldre som hadde kunnskap om diagnosen i svangerskapet hadde økt psykologisk distress i barseltiden, sammenlignet med de som fikk diagnosen etter at barnet var født. Denne forskjellen var ikke tilstede ved langtids oppfølging. Avhandlingen viser at foreldre til barn med medfødte misdannelser gjennom hele småbarnsperioden erfarer mer psykologisk distress enn foreldre til friske barn. Foreldre til barn med medfødte misdannelser rapporterte også at psykologisk distress økte fra barnet var 6 måneder til barnet var 9 år. Mødre med lav utdanning og fedre som var arbeidsløse eller trygdet hadde økt risiko for dårligere psykisk helse. Fedre rapporterte gjennomgående mindre psykiske plager enn mødre, noe som anerkjenner fedres viktige rolle som en ressurs i familien. Vi konkluderer med at foreldre som får diagnostisert misdannelser hos barnet i svangerskapet må tilbys tverrfaglig oppfølging i svangerskapet. I tillegg bør alle foreldre med barn med medfødte misdannelser få tilbud om tverrfaglig, familie orientert oppfølging etter at barnet er født. Slike programmer vil ha stor betydning for barnets helse og bør ha fokus på løpende medisinske problemer, på kognitiv og atferdsmessig utvikling og på foreldrenes psykiske plager og mestringsstrategier.

Kontaktperson

For mer informasjon, kontakt Elisabeth Kolflaath Semprini.

Publisert 1. juni 2011 13:10 - Sist endret 17. jan. 2013 15:28