Bedømmelseskomité
- 1. opponent: Consultant Maria De Santis, Kaiser Franz Josef Spital, Wien, Østerrike
- 2. opponent: Professor Dag Steinar Thelle, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo
- 3. medlem av bedømmelseskomitéen: Professor Jürgen Geisler, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Førsteamanuensis Finn Wesenberg, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Veiledere
- Professor Sven Ove Samuelsen, Matematisk institutt, Universitetet i Oslo
- Professor Sophie Dorothea Fosså, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Hovedmålet med denne avhandlingen var å undersøke om og under hvilke forutsetninger kan man hente viktig og klinisk relevant informasjon ut fra store populasjon og sykehus- baserte registre. Vi ønsket også å se på hvilke prognostiske faktorer har en viktig rolle for overlevelse og spesielt for muligheten å få barn etter at kreftpasienter er ferdig med sin behandling. Vi var spesielt interessert i å besvare følgende spørsmål:
1. Er det generelt mulig å beregne en andel statistisk kurerte pasienter for mange forskjellige kreftformer? Kan man bruke disse estimater av andeler både statistisk kurerte og de som kommer til å dø av sin sykdom og tolke dem på en meningsfull måte? Kan man bruke disse estimatene til å monitorere forbedringer og forandringer i kreftbehandling over tid?
2. Hvilken rolle spiller alder og sosio-økonomisk status for overlevelse hos pasienter med testikkel kreft? Vi har undersøkt et stort populasjonsbasert utvalg av slike pasienter basert på SEER database fra USA.
3. Hvordan er reproduksjonsrater hos kreftpasienter sammenlignet med normal populasjon og hvilke faktorer påvirker disse ratene? Vi forventet at post- behandlingsrater hos kreftpasienter vil være generelt lavere. Vi har videre forventet at andre faktorer, spesielt kjønn, type og stadium på kreft, antall barn før kreftdiagnosen og kalenderperiode pasienter ble behandlet i, skulle spille en viktig rolle. I tillegg har vi undersøkt om disse faktorer spilte forskjellig rolle avhengig av type kreft.
Denne avhandlingen har vist at store populasjons- og sykehusbaserte registre er en viktig og nyttig kilde av informasjon, også når man ville besvare spesifikke kliniske spørsmål, og følgelig har vi bekreftet vår hovedhypotese.
Men det er viktig å påpeke at videre forskning innen epidemiologi bør skje i form av et godt samarbeid mellom statistiker og kliniker. Dette for å sikre riktig valg av statistiske verktøy, og en god tolkning av resultatene.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Kari-Anne Bjørnerud