Bedømmelseskomité
1. opponent: Docent Ulla-Britt Wennerholm, Kvinneklinikken, Östra Sjukhuset, Sahlgrenska, Göteborg
2. opponent: Seksjonsoverlege Synnøve Lian Johnsen, Kvinneklinikken, Haukeland universitetssykehus, Bergen
3. medlem av bedømmelseskomitéen: Professor Thor Willy Ruud Hansen, Kvinne- og barneklinikken, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Leder av disputas: Professor Per Nafstad, Avdeling for samfunnsmedisin, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
Veileder: Førsteamanuensis Jahn Frederik Frøen, Avdeling for allmennmedisin, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Bekymring for lite liv er en vanlig årsak til konsultasjoner i tredje trimester og er ofte en utfordring i svangerskapsomsorgen. I sin avhandling Decreased fetal movements in late pregnancy – importance today? har lege Julie Victoria Holm Tveit og medarbeidere vist at det er muligheter for kvalitetsforbedring ved økt årvåkenhet og adekvat håndtering av kvinner med lite liv. I studien Femina (Fetal Movement Intervention Assessment) ble alle kvinner som oppsøkte helsevesenet med bekymring for lite liv i perioden april 2004 til mars 2007 registrert. Formålet var å vite mer om hvilke kvinner som hadde høyest risiko, deres adferd ved bekymring og helsevesenets håndtering, utredning og behandling. Videre hvilken informasjon som ble gitt og hvordan det gikk med svangerskapet og barnet. I sitt arbeid fant Holm Tveit at kvinner med lite liv hadde en økt risiko for bl.a. fortidlig fødsel, vekstrestriksjon og død hos barnet. Mors karakteristika og adferd i forhold til hvor lenge hun ventet med sin bekymring var av betydning. Informasjonen gitt til gravide om ”normal” aktivitet hos barnet og håndtering av kvinnene ved de ulike sykehusene varierte. Som et resultat av funnene ønsket man å studere effekten av å gi informasjon til gravide om barnets aktivitet samtidig som man implementerte retningslinjer for utredning av kvinner med lite liv. Antall dødfødsler i denne pasientgruppen synes å bli redusert under intervensjonen samtidig som andel fortidlig fødsler, veksthemming og overføring til nyfødt intensiv var uendret. Bruk av ultralyd økte, mens antall innleggelser, induksjoner og kvinner satt opp til ny kontroll ble redusert.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Elisabeth Kolflaath Semprini.