Bedømmelseskomité
1. opponent: Professor Jean-Paul Thiery, IMCB, Singapore
2. opponent: Professor Christian Marth, Medical University Innsbruck, Østerrike
3. medlem av bedømmelseskomitéen: Professor Anne Simonsen, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor Anne-Lise Børresen-Dale, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Veileder
Professor Øystein Fodstad, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Kreftceller kjennetegnes ved sin evne til ukontrollert vekst som over tid fører til dannelsen av svulster. En annen spesielt farlig egenskap er kreftcellenes evne til å spre seg til andre organer i kroppen. Slik spredning, kalt metastasering, skjer ved at enkeltceller løsriver seg fra den primære kreftsvulsten, invaderer kroppens blod- eller lymfeårer og transporteres med sirkulasjonen til nye organer. Dattersvulstene, metastasene, er ofte langt vanskeligere å behandle enn primærsvulsten og forårsaker nær 90% av alle kreftrelaterte dødsfall. Mer effektiv behandling rettet mot metastatiske celler kan derfor potensielt kurere mange pasienter. For spesifikt å kunne behandle metastatiske celler er det nødvendig å ha metoder som gjenkjenner dem og analyser som identifiserer mulige målmolekyler for ny terapi.
I sin doktorgradsavhandling har Cand. scient. Siri Tveito ved Institutt for Kreftforskning beskrevet nye metoder for molekylære analyser av kreftceller funnet i blod, benmarg eller lymfeknuter. Kreftcellene ble først identifisert og isolert ved hjelp av magnetiske kuler dekket med antistoffer som kjenner igjen spesifikke overflateproteiner på kreftcellene. Celler med disse proteinene kan isoleres vha de magnetiske kulene. Isolerte celler ble analysert på RNA og DNA nivå. Den første delen av doktorgradsarbeidet beskriver metodeforsøk med cellelinjer, mens i de to siste arbeidene benyttes klinisk materiale fra pasienter med tidlig stadium av brystkreft.
Resultater presentert i avhandlingen viser at metastatiske celler kan skru på gener som gjør dem mer mobile, samtidig som typiske epiteliale gener, som ofte brukes for å identifisere kreftcellene, ble skrudd av. Dette har betydning for hvilke metoder som bør anvendes for å detektere metastatiske celler. Analyser som sammenliknet celler isolert fra forskjellige vev viste videre at celler metastasert via lymfe og benmarg ikke har de sammen endringene på DNA nivå, noe som på sikt kan få betydning for valg av behandling.