Disputas: Jørgen Wagle

Cand.psychol. Jørgen Wagle ved Institutt for klinisk medisin vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor): Cognitive impairment and depressive symptoms in stroke rehabilitation patients: Frequency, risk factors and relation to outcome.

Bedømmelseskomité

  • 1. opponent: Docent Ove Almkvist, Karolinska Institutet, Stockholm, Sverige

  • 2. opponent: Professor Olav Sletvold, St.Olavs hospital, Trondheim, Norge

  • 3. medlem av bedømmelseskomitéen: Førsteamanuensis Morten Mowe, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo 

Leder av disputas

Førsteamanuensis Frank Becker, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

Veileder

  • Professor Knut Engedal, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

Sammendrag

Genetisk sårbarhet for å utvikle hukommelsesvansker etter hjerneslag

Hvert år rammes 15000 personer av hjerneslag i Norge, og de fleste er over 65 år. Stipendiat/psykolog Jørgen Wagle viser i sin avhandling “Cognitive impairment and depressive symptoms in stroke rehabilitation patients” at seks av ti pasienter har kognitive vansker to-tre uker etter slaget, og at kognitivt funksjonsnivå i tidlig fase er en sentral faktor som forutsier både funksjonsnivå i dagliglivet og risiko for sykehjemsinnleggelse etter 13 måneder.

 

Av særskilt interesse er at genetisk sårbarhet, gjennom tilstedeværelse av ApoE ε4-allelet (gjelder 20-25% av befolkningen), ble funnet å øke risikoen for utvikling av kognitiv svikt etter slaget, spesielt i forhold til redusert verbal innlæring/hukommelse. Ikke bare hadde ApoE ε4-bærere større kognitiv sviktto-tre uker etter slaget, men viste også en reduksjon i kognitiv fungering over oppfølgingsperioden på 13 måneder, i motsetning til pasienter uten ApoE ε4-allelet som viste en bedring i kognitiv fungering over perioden.  ApoE ε4-allelet er kjent som en sterk risikofaktor for Alzheimer’s sykdom.

 

Avhandlingen viser også at depressive symptomer opptrer hos omkring halvparten av slagpasientene, men at de oftest er av mild karakter. Likevel bør de tas på alvor, ikke bare på grunn av ubehaget de påfører pasientene og at de kan være til hinder for rehabiliteringen, men fordi depressive symptomer i tidlig fase ble funnet å være en risikofaktor for sykehjemsinnleggelse etter 13 mnd. Depressive symptomer har tradisjonelt vært lite påaktet i slagbehandling. Det anbefales at slagpasienter undersøkes for depresjon som del av den standardiserte utredningen ved en slagrehabiliteringsenhet, og at aktuelle pasienter tilbys adekvat antidepressiv behandling.

 


 

Publisert 1. juni 2011 12:57 - Sist endret 28. aug. 2015 09:35