Disputas: Samantha Salvesen Adams - Obstetrikk

Cand.med. Samantha Salvesen Adams ved Institutt for klinisk medisin vil forsvare sin avhandling for graden ph.d (philosophiae doctor): Mental health, fetal growth and childbirth.

Bedømmelseskomité

  1. opponent: Professor Kjell Salvesen, Department of Obstetrics and Gynaecology, Lund Universitet, Lund, Sverige
  2. opponent: Leder Lars Lien, Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse, Sykehuset Innlandet, Hamar, Norge
  3. medlem av bedømmelseskomiteen: Dr.med Jeanette H. Magnus, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo, Oslo

Leder av disputas

Professor emerita Britt Ingjerd Nesheim, Obstetrikk og gynekologi, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo, Oslo

Veileder

Professor Anne Eskild, Klinikk for kirurgiske fag, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo, Oslo
 

Sammendrag

Kan mental helse i svangerskapet påvirke fosteret eller fødselen?

Lege og forsker Samantha Salvesen Adams har funnet ut at kvinner med fødselsangst bruker lengre tid på å føde sitt barn enn kvinner uten fødselsangst. Mental helse i svangerskapet påvirker derimot ikke fosteret, og forløsningsmetode påvirker ikke mors mentale helse etter fødselen

I sin avhandling Mental health, fetal growth and childbirth, har Samantha Salvesen Adams og medarbeidere undersøkt 2206 kvinner ved Akershus universitetssykehus. 7,5 % av kvinnene hadde fødselsangst. Etter å ha tatt hensyn til en rekke faktorer som kan påvirke en fødsels varighet, viste det seg at kvinnene som fryktet fødselen brukte 47 minutter lengre tid i fødsel enn kvinnene som ikke fryktet fødselen. Adams konkluderer imidlertid med at denne forskjellen ikke er av stor betydning og anbefaler ingen tiltak.

Samantha Salvesen Adams og medarbeidere har også undersøkt mer enn 50 000 kvinner i Den norske mor og barn undersøkelsen. Barn av kvinner med angst og depresjon i svangerskapet hadde en normal fødselsvekt. Angst og depresjon i svangerskapet ser derfor ikke ut til å påvirke fosterets vekst. Forløsningsmetode, dvs. planlagt keisersnitt, akutt keisersnitt, vakuum-/tangforløsning eller vanlig fødsel, hadde ingen effekt på mors mentale helse. Et planlagt keisersnitt vil derfor ikke bedre en kvinnes mentale helse, mens et akutt keisersnitt eller forløsning med vakuum/tang ikke ser ut til å ha en negativ effekt.      

Kontaktperson

For mer informasjon, kontakt Christine Barland.
 

Publisert 6. des. 2012 13:43 - Sist endret 11. des. 2012 15:16