Bedømmelseskomité
1.opponent: Professor Edward Feil, Department of Biology and Biochemistry, University of Bath, Storbritannia
2.opponent: Forsker Åshild Vik, Institutt for molekylær biovitenskap, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo
3.medlem av bedømmelseskomiteen: Førsteamanuensis Trygve Brauns Leergaard, Avdeling for anatomi, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor Tore Jahnsen, Avdeling for biokjemi, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo
Veileder
Professor Tone Tønjum, Senter for molekylærbiologi og nevrovitenskap, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Doktoranden har studert hvordan meningokokken, bakterien som kan forårsake hjernehinnebetennelse hos barn og unge, gjenkjenner DNA fra sine artsfeller. Meningokokken kan, som flere andre bakterier, ta opp DNA fra omgivelsene og integrere dette i sitt eget genom, en prosess som kalles naturlig transformasjon. Bakterien kan skille mellom fremmed og artsspesifikt DNA ved at spesielle proteiner gjenkjenner en liten sekvens, kalt ”DNA uptake sequence” eller DUS. Alfsnes har identifisert flere proteiner som binder DNA og er involvert i utvekslingen av arvelig informasjon. Disse proteinene kan også være mulige kandidater for vaksineutvikling.
Alfsnes undersøkte ved hjelp av genomsekvensering hva som skjer når meningokokken tar opp og integrerer nytt DNA fra omgivelsene. Han fant at meningokokken er i stand til å integrere svært lange DNA-tråder. Det viste seg også at naturlig transformasjon reguleres av DUS og av forskjellen mellom sitt eget og innkommende DNA.
Alfsnes har også undersøkt hvordan repeterte sekvenser i noen gener i meningokokken kan føre til endret genutrykk. Repeterte sekvenser er spesielt utsatt for mutasjoner, idet kopieringsmekanismer i bakterien ”glipper” og det blir økning eller tap av disse repetisjonene. Doktoranden har vist hvordan lengden på disse repeterte sekvensene øker genetisk ustabilitet, som fører til endret uttrykk av genet, noe som i dette tilfellet fører til antibiotikaresistens. Ved økt lengde på de repeterte sekvensene mister bakterien antibiotikaresistensen like lett som den oppnås. Det vil derfor være mest gunstig for bakterien å balansere mulighetene for å tilpasse genuttrykket.
Samlet sett gir doktoravhandlingen nytt innsyn i hvordan denne human patogene bakterien evolusjonsmessig varierer og konserverer sitt DNA og for eksempel unnslipper antibiotikabehandling.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Natalia Andronova