Bedømmelseskomité
- opponent: Professor Gavin Perkins, University of Warwick, UK
- opponent: Professor Mads Gilbert, Universitetet i Tromsø, Norge
- medlem av bedømmelseskomiteen: Overlege Sigrun Halvorsen, Oslo universitetssykehus HF, Norge
Leder av disputas
Professor Knut Gjesdal, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Veileder
Professor Kjetil Sunde, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Hvert år får om lag 2500 mennesker plutselig og uventet hjertestans i Norge. Mange av disse kan reddes dersom de får hjerte-lunge-redning (HLR) av god kvalitet. HLR består av brystkompresjoner og innblåsninger. Kvaliteten på brystkompresjoner påvirkes lite av stress, tretthet og forholdet mellom antall kompresjoner og innblåsninger, men påvirkes mer av hvem som utfører kompresjonene.
I sin doktoravhandling kalt «Optimising basic skills in adult cardiopulmonary resuscitation» har forsker og anestesilege Conrad A. Bjørshol undersøkt kvaliteten på HLR ved ulike betingelser.
Opplæring av sykehusansatte ble undersøkt da om lag 5000 ansatte ved et universitetssykehus fikk tilbud om HLR-opplæring med en personlig opplæringsdukke og en instruksjonsvideo. 95% deltok i treningen, og ved testing seks måneder etter opplæringen var antall gode brystkompresjoner fordoblet sammenlignet med før opplæringen. Antall gode innblåsninger var lavt både før og etter opplæringen.
Det ble sett på kvaliteten av brystkompresjoner ved ulike forhold mellom antall kompresjoner og innblåsninger; 15:2, 30:2 og 50:2. Ved de høyeste forholdstallene ble det gitt flere brystkompresjoner, og «hands-off-tid» (tid uten kompresjoner) var lavere, mens kvaliteten på kompresjonene var lik i de tre gruppene.
Det ble også sett på utførelsen av avansert HLR hos ambulansepersonell mens de ble utsatt for emosjonelt stress. Kvaliteten på HLR var akkurat like god enten de ble utsatt for stress eller ikke.
Det ble også undersøkt om kvaliteten på brystkompresjoner ble dårligere over tid som følge av tretthet når samme person utførte brystkompresjoner over lengre tid. Bare 5 av 19 hadde tretthet som påvirket kompresjonene, og av disse oppstod bare en i løpet av de første to minuttene. Derimot var kvaliteten på kompresjonene veldig forskjellig allerede ved oppstarten av HLR. Forskjeller mellom ulike personer i utførelsen av brystkompresjoner ser ut til å være et større problem enn tretthet.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Natalia Andronova