Bedømmelseskomité
- 1. opponent: Professor Evelin Schröck, Technische Universität Dresden, Tyskland
- 2. opponent: Professor Rolf Bjerkvig, Institutt for biomedisinsk forskning,
Universitetet i Bergen - 3. medlem av bedømmelseskomitéen: Professor Karl-Erik Giercksky, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor Øyvind Bruland, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Veileder
Professor Sverre Heim, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Forskning på kromosomforandringer i hjernesvulster gir ny kunnskap om svulstenes utvikling og pasienters sykdomsforløp
Lege og forsker Hanne-Sofie Spenning Dahlback har undersøkt arvematerialet i hjernesvulster hos barn og voksne. Dahlback og medarbeidere har beskrevet ervervete forandringer i arvemassen som er typiske for den enkelte svulsttype, og har vist at slike avvik gir viktig klinisk informasjon.
Hjernesvulster er den hyppigste krefttypen blant barn i Norden. De vanligste og mest alvorlige formene, gliomene, har dårlig prognose og begrensede muligheter for vellykket behandling.
Svært lite er kjent om hvordan svulster oppstår i hjernen, hvilke forandringer i arvematerialet som gjør at normale celler utvikler seg til kreftceller, og hvordan disse svulstene utvikler seg. Likevel er det kjent at svulstene er forbundet med store variasjoner i pasientoverlevelse. Eksisterende undersøkelser klarer ikke alltid å skille mellom aggressive og mindre aggressive svulster og er derfor ikke optimale. Økt kunnskap om biologien rundt utviklingen av sykdommen er nødvendig for bedre tilpasset behandling for den enkelte pasient.
I avhandlingen ”Cytogenetic and Molecular Cytogenetic Analyses of Brain Tumours” har Dahlback og medarbeidere dyrket pasientenes egne kreftceller i laboratoriet og avdekket forandringer i kromosommønsteret som er typiske for de ulike hjernesvulsttypene. Dette gir verdifull kunnskap om svulstenes biologiske egenskaper og utvikling som kan brukes til å diagnostisere dem med større sikkerhet. Slike forandringer i arvematerialet kan også benyttes til å identifisere pasienter med aggressive svulsttyper og dermed kartlegge pasientgrupper som har nytte av tidligere, mer intens, målrettet kreftbehandling. Denne kunnskapen vil også spare fremtidige barn og voksne med mindre aggressive hjernesvulster for unødige bivirkninger av behandling.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Kari-Anne Bjørnerud