Bedømmelseskomité
- 1. opponent: Professor Rolf Sandin, Institutionen för fysiologi och farmakologi, Karolinska Institutet, Stockholm, Sverige
- 2. opponent: Professor Arne Tjølsen, Institutt for biomedisin, Universitetet i Bergen
- 3. medlem av bedømmelseskomitéen: Professor Eirik Helseth, Klinikk for kirurgi og nevrofag, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor Ellen Jørum, Klinikk for kirurgi og nevrofag, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Veileder
- Førsteamanuensis Hanne Storm, Ferdighetssenteret, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Hudledningsevne som mål på smertefulle stimuli
Lege og forsker Ann Christin Gjerstad har sett på en metode for å oppdage ubehag og smerte hos pasienter som ligger på sykehus og av ulike grunner ikke kan meddele seg på vanlig måte. Dette er gjort ved hjelp av hudledningsevne som måler svetteutsondring i håndflater eller under føttene.
En fryktet komplikasjon for pasienter som skal gjennom et sykehusopphold er muligheten for å oppleve smerte uten mulighet til å få kommunisert dette til omgivelsene på grunn av sederende narkose midler, muskelparalyserende midler eller fordi pasienten ligger intubert undre opphold på intensivavdeling eller i forbindelse med kirurgi. Smerte under intensivopphold og under narkose er også noe av det anestesilegen frykter mest å overse.
Det er anslått at mellom 0.13 og 0.18 prosent av pasienter under narkose har en oppvåkningsepisode som de senere kan huske og at ca 30 prosent av disse rapporterer om opplevelse av smerte. Hos små barn på en intensivavdeling er en usikker på forekomsten av ubehag og smerte fordi disse barna i etterkant også verbalt har vanskelig for å uttrykke hva de har opplevd.
I sin avhandling Is skin conductance a predictor of arousal, noxious stimuli and pain in the sedated and anaesthetized patient? har Ann Christin Gjerstad og hennes medarbeidere vist at hudledningsevne kan reflektere antatt smertefulle stimuli hos små barn som ligger kunstig ventilert ved en intensivavdeling og hos voksne kvinner ved innledningen til generell narkose og kirurgi. Hudledningsevne reflekterte også antatt ubehagelige lydstimuli ved økende bevissthetssløring frem mot bevissthetstap og kunne forutsi oppvåkning etter generell narkose.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Elisabeth Kolflaath Semprini