Bedømmelseskomité
1. opponent: Professor emeritus Hans Gilljam, Inst. for folkhelsovetenskap, Karolinska Institutet (KI), Stockholm, Sverige
2. opponent: Professor Turid Lingaas Holmen, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU, Trondheim
3. medlem av bedømmelseskomitéen: Professor Per Hjortdahl, Avdeling for allmennmedisin, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
Disputasleder
Professor Lars Mørkrid, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Veileder
Professor Sidsel Graff-Iversen, Nasjonalt folkehelseinstitutt
Sammendrag
Faktorer som medvirker til at man starter eller slutter med tobakk
Røyking avtar, men bruken av snus øker, særlig blant de unge. Mange er snusavhengige og ungdom og unge voksne bruker ofte snus og røyk i kombinasjon. En ny doktorgradsavhandling fra Folkehelseinstituttet fant at 16-åringer som brukte snus hadde økt risiko for kombinasjonsbruk.
I to store helseundersøkelser og en oppfølgingsundersøkelse ble ungdommers sosiale profil for bruk av snus og røyk, overganger mellom snusbruk og røyking fra 16 til 19 år, samt grunner til røykeslutt hos voksne studert.
Gutter som brukte snus som 16-åringer hadde økt risiko for kombinasjonsbruk som 19-åringer, sammenliknet med dem som ikke brukte noen form for tobakk da de var 16.
- Vi fant ingen økt risiko for overganger fra bare snus ved 16 års alder til bare røyk ved 19 års alder, men de som brukte tobakk allerede i 10. klasse hadde generelt høy sannsynlighet for fortsatt bruk av tobakk som unge voksne, sier Liv Grøtvedt, forfatter av doktorgradsavhandlingen og seniorrådgiver på Folkehelseinstituttet.
Tobakksbruk var vanligere blant ungdom med planer om yrkesfaglig studieretning og blant dem med skilte foreldre. Av-og til-røyking og snusbruk viste liknende, men svakere sammenheng med disse forholdene enn dagligrøyking og kombinasjonsbruk. Ungdom som oppga dårlig familieøkonomi røykte mer enn de med god familieøkonomi.
Menn og kvinner har ulike motiver for røykekutt
De fleste som sluttet å røyke var godt voksne, friske og helsebevisste, og hadde sluttet for å bli sunnere. Andre sluttet på grunn av egen sykdom eller for å spare penger. Helse var viktigste sluttegrunn. En annen viktig sluttegrunn var ”jeg mislikte avhengigheten”. Ellers sluttet menn å røyke for å komme i bedre fysisk form; kvinner sluttet oftere av hensyn til barna.
Flere av sluttegrunnene, som avhengighet og økonomiske hensyn, vil være overførbare også for dem som vil slutte med snus.
Avhandlingen gir kunnskap av betydning for arbeidet med forebygging og tobakksavvenning i den norske befolkningen.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Natalia Andronova