Bedømmelseskomité
- opponent: Professor Laura Fratiglioni, Aging Research Centre, Karolinska Institutet, Stockholm, Sverige
- opponent: Lektor Bernard Jeune, Dansk Center for Aldringsforskning, Institut for Sundhedstjenesteforskning, Syddansk Universitet, Odense, Danmark
- medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Terje R. Pedersen, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor Per Ole Iversen, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo
Veileder
Professor Torgeir Bruun Wyller, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Aldring, risikofaktorer og dødelighet.
Lege og forsker Anne Kristine Gulsvik har studert sammenhengen mellom livsstil og dødelighet i ulike aldersgrupper. I sin avhandling Age, modifiable risk factors, and mortality. A 42 years prospective follow-up study in a general population har Gulsvik og medarbeidere vist at fysisk aktivitet, kroppsmasseindeks og lungefunksjon er viktige livsstilsrelaterte forhold av betydning for god helse og lengre overlevelse også blant eldre. I perioden 1965-71 gjennomgikk nærmere 6000 tilfeldig utvalgte menn og kvinner i Bergen i alderen 20-79 år en utvidet helseundersøkelse. Dette datamaterialet ble koblet mot et stort obduksjonsmateriale, Dødsårsaksregisteret (2005) og Folkeregisteret (2007). Mens høy kroppsmasseindeks er assosiert med overdødelighet i yngre aldersgrupper, er lav kroppsmasseindeks mer risikabelt blant de eldre. De fleste livsstilsfaktorer får avtakende betydning med alderen, men det gjelder ikke for fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet er minst like gunstig for overlevelsen blant de eldre som i de yngre aldersgruppene. Videre fant man at personer med redusert lungefunksjon også har økt risiko for dødelig hjerneslag. Det kan skyldes både medfødte og tidlige sårbarhetsfaktorer og påvirkning gjennom livet. Undersøkelsene viste også at det var ganske god overensstemmelse mellom dødsårsak registrert i Dødsårsaksregisteret og funn ved obduksjon med hensyn på død på grunn av hjerneslag og hjerteinfarkt. Funnene lot seg ikke påvirke av omfattende statistisk justering for andre forstyrrende variabler. Risikofaktorer for sykdom kan ha ulik påvirkning i ulike aldersgrupper, i ulike faser ved lang oppfølgingstid og for forskjellige mål på sykdom. Risikoforebygging er viktig i alt helsearbeid og det er viktig å tilpasse råd og behandling til gyldighet i ulike pasientgrupper.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Natalia Andronova