Bedømmelseskomité
- opponent: Senior psychologist Frauke Schultze-Lutter, Early Detection and Intervention Centre for Mental Crisis (FETZ Bern), University Hospital of Child and Adolescent Psychiatry, Bern, Sveits
- opponent: Professor Vidje Hansen, Nord-Norsk Psykiatrisk Forskningssenter, Tromsø
- medlem av bedømmelseskomitéen: Forsker Philipp Paul Lobmaier, Klinikk psykisk helse og avhengighet, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor Einar Heiervang, Klinikk psykisk helse og avhengighet, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Veileder
Dr. Med. Paul Møller, Klinikk for psykisk helse og rus, Vestre Viken HF
Sammendrag
Psykoselidelser oppstår oftest hos unge mennesker og fører til betydelig lidelse og ofte varig funksjonssvikt. Funn fra en ny norsk undersøkelse viser at pasienter med schizofreni, den alvorligste psykoselidelsen, har en svært avvikende opplevelse av seg selv og sin identitet. Slike selvforstyrrelser er så dyptgripende og alvorlige at mange pasienter med denne diagnosen til og med kan tvile på at de i det hele tatt eksisterer, at tankene i hodet er deres egne, eller de kan for eksempel ha problemer med å kjenne seg igjen i speilet. Dette til forskjell fra pasienter med andre typer psykoselidelser, som bipolar lidelse (manisk depressiv lidelse) og paranoid psykose.
Lege og forsker Elisabeth Haug har intervjuet ca. 100 pasienter med psykoselidelse, som ble henvist til behandling for første gang ved Sykehuset Innlandet i perioden 2008-2009.
I sin doktoravhandlig ”Anomalous Self-Experience in Schizophrenia” (Forstyrret selvopplevelse ved schizofreni) har Haug og hennes medarbeidere vist at det er en betydelig opphopning av selvforstyrrelser hos pasienter med schizofrenilidelse. Studien har også vist at depresjon og selvmordsrisiko blant disse pasientene har en klar sammenheng med nivået av selvforstyrrelser.
Vi vet at tidlig oppdagelse og behandling av disse lidelsene gir bedre prognose. Den nye kunnskapen om selvforstyrrelser gir grunnlag for tidligere og mer presis diagnostikk. Dette vil forhåpentligvis føre til mer målrettet behandling og bedre forståelse av den enkelte pasient.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Mari N. Edvardsen