Bedømmelseskomité
- opponent: Professor David J. Hunter, Department of Rheumatology, Royal North Shore Hospital, Australia
- opponent: Professor Leif Dahlberg, Enheten för led- och mjukvävnadsforskning, Lunds universitet, Sverige
- medlem av bedømmelseskomitéen: Professor Cecilie Røe, Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor Lars Engebretsen, Klinikk for kirurgi og nevrofag, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Veileder
Professor Tore K. Kvien, Ortopedisk avdeling, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Sammendrag
MRI ved slitasjegikt i hånden (håndartrose)
Lege og forsker Ida Kristin Haugen ved Revmatologisk avdeling, Diakonhjemmet sykehus i Oslo har studert forandringer sett på MRI hos pasienter med håndartrose, og MRI kan potensielt bedre diagnostikken og oppfølgingen av disse pasientene samt øke vår forståelse av sykdomsprosesser.
Håndartrose er en vanlig lidelse som potensielt kan medføre smerte og funksjonstap på lik linje med andre revmatologiske sykdommer som leddgikt. Vanligvis blir håndartrose diagnostisert ved hjelp av klinisk undersøkelse og røngenbilder. Imidlertid er det lite samsvar mellom de forandringene som sees på røntgen og pasientens symptomer, og røntgen er ikke i stand til å vise sykdomsforandringer tidlig i forløpet, ei heller bløtdelsforandringer.
Vi vet i dag at artrose er en sykdom som rammer hele leddet, og MRI kan derfor være et viktig redskap for kartlegging av håndartrose-forandringer pga dets unike evne til å demonstrere alle leddets komponenter, inkludert bløtdelsforandringer og reparasjonsprosesser i benet, i flere plan.
I sin avhandling The Reliability and Validity of MRI in hand osteoarthritis har Ida Kristin Haugen og hennes medarbeidere utviklet det første strukturerte MRI scoringssystemet for ulike brusk-, ben og bløtdelsforandringer sett ved håndartrose. Ved hjelp av data fra Oslo håndartrose-kohort har de studert MRI´s evne til å oppdage sykdom sammenliknet med røntgen og hvilke strukturer som er viktigst for pasientens opplevelse av plager. Haugen har blant annet konkludert med at MRI kan oppdage strukturelle forandringer som benskade og benpåleiringer i større grad enn røntgen, og både leddhinnebetennelse og reparasjonsprosesser i benet, som ikke kan sees på røntgen, bidrar til pasientens smerte.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Natalia Andronova