Disputas: Karen Therese Sulheim Haugstvedt - Helsefremmende arbeid

Fysioterapeut Karen Therese Sulheim Haugstvedt ved Institutt for klinisk medisin vil forsvare sin avhandling for graden ph.d (philosophiae doctor): From helplessness between "either - or" to confidence in "both - and". Experiences of self-understanding among people living with long-lasting health problems.  

Bedømmelseskomité

1. opponent: Forsker Sverre Varvin, Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress, Oslo

2. opponent: Docent Eva Johansson, Institusjonen for folkehelsevitenskap, Karolinska institutet, Stockholm, Sverige

3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Elin Olaug Rosvold, Avdeling for allmennmedisin, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo

 

Leder av disputas

Professor Ola Røkke, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo 

Veileder

Professor Sidsel Graff-Iversen, Folkehelseinstituttet, Oslo
 

Sammendrag

HVORDAN KUNNE LEVE BEDRE MED LANGVARIGE HELSEPROBLEMER

Forsker Karen Therese Sulheim Haugstvedt har funnet forhold som kan bidra til at pasienter og pårørende styrker sin evne til å leve med utfordringene ved langvarige helseproblemer, noe som gjelder stadig flere. To tema framsto som sentrale: å ta det som er viktig for en selv på alvor, og å orke å erkjenne egne følelser, tanker og reaksjoner.

Studien ”From helplessness between “either – or” to confidence in “both – and”. Experiences of self-understanding among people living with long-lasting health problems” består av tre ulike prosjekter med veiledningsgrupper. Langtidssykmeldte, foreldre til barn med overvekt og foreldre til barn med funksjonshemning har beskrevet sine forandringsprosesser. I utgangspunktet følte de seg usikre og hjelpeløse. De fant ikke ut hva som var best, og ble fastlåst i en ambivalens mellom ”enten - eller”; skulle de være syke eller gå på jobb; godta barnet med overvekt eller sette grenser; sørge over det friske barnet de ikke fikk eller nyte gleden med barnet de hadde?

Nye oppdagelser og dypere erkjennelse ble stimulert av relasjoner som opplevdes trygge og anerkjennende, med frihet til å være seg selv. Deltakerne hadde dessuten behov for å være anonyme, gjenkjenne egne erfaringer og ikke minst: bli utfordret. De ”hadde skoen på” og kjente ”hvor den trykket”, men visste ikke hva de trengte nå. Når de reflekterte over konsekvensene av nye selvoppdagelser, bedret de sin selvforståelse og revurderte behov.

Når deltakerne prøvde ut selvvalgte forandringer i hverdagen, ble de overrasket over økte ressurser, glede og selvrespekt. Når de kjente seg selv bedre kunne de bedre ta vare på seg selv. Forandringer ble mulige å gjennomføre når de var begrunnet ut fra det som var viktig, og de ble varige fordi de også tok hensyn til egne følelser. Haugstvedt avslutter med at virkeligheten ble et samtidig ”både – og”: de kunne være både sårbare og sterke. Resultatene gir aktuell kunnskap for å kunne utvikle tiltak som fremmer menneskers helse og verdighet.

Kontaktperson

For mer informasjon, kontakt Christine Barland

 

 

Publisert 28. nov. 2012 12:12