Disputas: Ert Kalanxhi - Strålingsbiologi

M.Sc. Ert Kalanxhi ved Institutt for klinisk medisin vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor): Radiation-induced bystander effects: transcriptional responses and modulating factors

 

Bedømmelseskomité

1. opponent: Professor Kevin Prise, School of Medicine, Dentistry and Biomedical Sciences, Queen’s University Belfast, UK

2. opponent: Forsker Therese Sørlie, Institutt for kreftforskning, Oslo universitetssykehus HF Radiumhospitalet, Oslo

3. medlem av bedømmelseskomiteen: Førsteamanuensis Odd Terje Brustugun, Klinikk for kreft, kirurgi og transplantasjon, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

Disputasleder

Førsteamanuensis Åslaug Helland, Klinikk for kreft, kirurgi og transplantasjon, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

Veileder

Jostein Dahle, Nordic Nanovector AS

Sammendrag 

Naboeffekter av stråling

I sitt doktorgradsarbeid har MSc Ert Kalanxhi brukt prekliniske modellsystemer for å undersøke såkalte bystandereffekter, eller naboeffekter, av ioniserende stråling. Hun fant at strålingen gav opphav til kromosomskade i både bestrålte celler og naboceller, mens de største endringene i genuttrykk hovedsaklig ble sett i de bestrålte cellene.

Strålebehandling er en effektiv kreftbehandling, og virker ved å drepe celler gjennom å skade deres DNA. Forskning fra de to siste tiårene har vist at også celler som ikke er direkte rammet av stråling kan bli påvirket. Disse ”nabocellene” svarer på signaler – små molekyler - mottatt fra sine bestrålte naboer som respons på stress eller skade. I dette arbeidet ble strålingsinduserte naboeffekter studert på grunn av deres potensielle implikasjoner for både kreftbehandling og strålevern.

I arbeidet som presenteres i avhandlingen hennes: "Radiation-induced bystander effects:  transcriptional responses and modulating factors" fant Ert Kalanxhi at lave doser av alfa-partikkelstråling og røntgenstråling forårsaket naboeffekter og at de genetiske skadene påført fra de to typene stråling var forskjellig. Blant genekspresjonsendringene observert i nabocellene var det oppregulering av gener involvert i proteinsyntesen og i energiproduksjon. For å understreke kompleksiteten av mekanismene som ligger bak naboeffektene ble det gjort funn som indikerte at signalstoffet serotonin og tumorsuppressorgener også kan være involvert.

Kontaktperson

For mer informasjon, kontakt Natalia Andronova

Publisert 12. okt. 2012 07:27 - Sist endret 15. okt. 2012 08:18