Bedømmelseskomité
- opponent: Professor Jan-Erik Damber, Avdeling för urologi, Sahlgrenska universitetssjukhuset, Göteborg, Sverige
- opponent: Overlege Åsa Karlsdottir, Kreftavdelingen, Haukeland universitetssykehus, Bergen, Norge
- medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Torgeir Bruun Wyller, Medisinsk klinikk, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor Sigbjørn Smeland, Klinikk for kreft, kirurgi og transplantasjon, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Veileder
Professor emerita Sophie D. Fosså, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Kurativ behandling av prostatakreft har en pris. For menn med prostatakreft er kirurgi og strålebehandling ofte sidestilte behandlingsalternativer, men med forskjellig mønster av senvirkninger. Basert på 2004-data fra Kreftregisterets prostatakreftregister og en spørreundersøkelse i 2006 har M. Sc. Anne Edvardsen Kyrdalen i en landsomfattende studie, undersøkt forekomst av senvirkninger 2-3 år etter kurativ behandling av prostatakreft med fokus på kronisk fatigue (langvarig trøtthet). Forekomsten av kronisk fatigue er ofte oversett etter kurativ behandling av prostatakreft. Ifølge Kyrdalens avhandling har menn som får strålebehandling som eneste behandling oftere kronisk fatigue enn menn som får kirurgi. Pågående hormonbehandling i tillegg til strålebehandling øker risikoen for kronisk fatigue, med bedring etter at hormonbehandlingen er avsluttet. Forekomsten av typiske senvirkninger (nedsatt urinveis-, tarm- og seksualfunksjon) varierer med hvilken behandling som er gitt. Etter kirurgi hadde flere pasienter urinlekkasje (24 %) enn etter andre behandlinger, men færre hadde irritasjon fra urinveiene. Lav seksualdrift var vanlig etter alle behandlinger (>50 %) og det var også erektil dysfunksjon (>75 %). Irritasjon fra urinveiene og lav seksualdrift er forbundet med lav livskvalitet. De to sistnevnte symptomene forekommer etter behandlingen men er heller ikke uvanlige hos menn som forblir uten behandling i første omgang. Prospektive studier er nødvendige for å avdekke eventuelle årsaksforhold.
Kyrdalen konkluderer med at mer komplett kreftregistrering er nødvendig for å kartlegge behandlingskvalitet og for å bruke nasjonale data i forskning. Pasienter fra 2004 ble behandlet i tråd med europeiske anbefalinger. For å vurdere overbehandling og underbehandling kreves oppfølgende data.
Funnene i avhandlingen bidrar til ny kunnskap om senvirkninger som kan være av betydning for en personlig tilrettelagt behandlingsstrategi for menn med prostatakreft.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Natalia Andronova